-Av Eiliv Lønningen-

Etter 13 år i Nord-Norge er det i alle fall en ting jeg har merket meg: Dette med været og lyset spiller en stor rolle. Også her i Hedalen har jeg møtt på mennesker som synes at snøen kom tidelig i år, og at en frykter at vinteren dermed kan bli lang. Da synes jeg det er godt å ha med meg erfaringen nord fra. 

En av dem som har latt naturen få spille med i sine sanger er Trygve Hoff. Han starter en av sangene slik: 

     Ro din båt på nattsvart fjord,

     høsten står for døra,

     mørket kjem så fort her nord,

     :/: tung blir vinterbøra :/:

To ting holder det gående gjennom vinteren. Det ene er arbeidet som må gjøres, båten som må ut på fjorden - uansett hvor mørkt det blir. Det andre er lengselen mot lyset og sangen  som tar vare på denne (”nynn en sang og syng deg glad”). Trygve Hoff bruker nettopp sangen til å beskrive opplevelser, dele erfaringer og vise vei - dvs. måter å tenne lys på. I en annen sang (”Credo i svart, kvitt og rødt”) beskriver han hvordan mørket legger seg rundt båten og en er alene med havet. Svartfargen blir en del av hans trosbekjennelse. Samtidig fungerer den som en kontrast til de to andre fargene: kvitt og rødt. 

Her er det snøen kommer inn. I Nord blir nemlig vinteren mørkere og lengre uten snø. Derfor gleder en seg over snøen. Den hvite vidda tar tankene med mot et ukjent mål. Godt å forstå at det fins noe bortenfor. På den tida av året da det nærmer seg at sola vender tilbake, ser en også morgenlyset flere timer om dagen. Dette sterke lyset fra sør fanger oppmerksomheten og tar tak i den lengselen som ligger der. Fra sør kommer også sola tilbake en dag, og igjen sender den sine stråler mot den hvite snøen. Derfor skal det bli spennende i år  å se hvordan jeg opplever dette å beholde sola gjennom vinter, at selv på det mørkeste vil den sende sine stråler mot snøen, kaste sin glans over den dalen vi bor i. 

Det røde varsler at sola snart går ned. Når det går mot høsten forlenges den tida sola bruker på å gå ned. Denne opplevelsen forsterkes jo lenger nord en kommer. Sola bruker så lang tid på å gå ned, at det gir tid til ettertanke. De ting som hører dette livet til tar slutt. Likevel mener Trygve Hoff at det er godt å være til, fordi det er hender å ta i, hender som kan gjøre natta lys, selv om det bærer mot kveld.  

Vinteren er for lang til at en kan la være å foreta seg noe. Mørket gjør oss nedstemt og kulden forsterker vår anspenthet. Vi trenger derfor lys og varme. Kanskje skal du være med å tenne lys i mørket? Det handler å tenne lys mot mørketida: bruke lys inne, kjenne varmen fra peisen og hverandre, la sangen holde motet oppe. 

Men opplevelsene i møtet med mørketida i nord har også vært med på å gi bilder til å forme troen med. Vi nærmer oss jul. Men hva kan et lite barn bidra med? Her synes jeg at det som skjer noen dager før kan sette tankene på rett spor: Sola snur. I nord tar det flere uker før en merker følgene av det som da skjer, fordi sola fortsatt er under horisonten. Men likevel  vet en at det som skjer denne dagen gjør at en kan si: Vi går mot lysere tider! Om en måneds tid kan også vi si dette til hverandre!!

Derfor ble seieren innkassert allerede julenatt, selv om vi av og til så merker mørket så altfor godt. Noen engler startet sangen. Vi hører om det i den kjente julesalmen: Deilig er jorden. Midt i vår verden går det et tog av mennesker som har fått et håp, og som dermed har startet en vandring mot et mål. Hva består håpet i? Hva er målet for vandringen? ”Til Paradis med sang”, står det i salmen. 

Også her synes jeg at de opplevelser jeg har med sola nord fra kan gi meg bilder. Dagen da sola kom igjen forbinder jeg med første påskedag, den dag Jesus sto opp fra de døde og solstrålene fra evigheten nådde oss. Men sola ble bare oppe noen minutter, så gikk den ned igjen. Likevel holdes det solfest denne dagen, slik vi gjør det i kirka hver søndag.  Hva ser vi frem imot? Lysere tider, den tid da sola ikke går ned. Sommertiden i nord blir derfor et bilde på evigheten.