Kulturprisen for 2002

Sør-Aurdal kommunes kulturpris for 2002 ble fredag 22.11. gitt til Hans Hansebråten fra Sæterbygda.  Prisvinneren har gjennom en årrekke gjort en fremragende innsats, og lagt ned utallige arbeidstimer med restaurering av maskiner og teknisk utstyr som har stor kulturhistorisk verdi, både lokalt og nasjonalt, og som også har skapt interesse utover landets grenser.  Ordfører Knut Torgersen overrakte prisen og holdt følgende tale:

Kjære alle sammen!

Det er i år 24 .gangen Sør-Aurdal kommunes kulturpris blir delt ut. Siden prisen ble delt ut for første gang i 1978, er det nå 17 enkeltpersoner og 8 organisasjoner som til nå har fått denne prisen.

Formålet med utdeling av kulturprisen er å stimulere til økt innsats i kunst , kulturliv og miljøarbeid, og å gi en oppmuntring til de mange som er engasjert i slik virksomhet.

I retningslinjene for kulturprisen i Sør-Aurdal heter det:
Kulturprisen kan deles ut til enkeltpersoner som har gjort en særlig innsats i kunst og kulturliv i Sør-Aurdal. Prisen kan også deles ut til lag og foreninger.

Prisvinneren

Vi har i år en svært verdig prisvinner, som fyller kriteriene til fulle for tildeling av prisen. Prisvinneren har gjennom en årrekke gjort en fremragende innsats, og lagt ned utallige arbeidstimer med restaurering av maskiner og teknisk utstyr som har stor kulturhistorisk verdi, både lokalt og nasjonalt, og som også har skapt interesse utover landets grenser.

Det er en glede for meg, på vegne av Sør-Aurdal kommune, å kunne få tildele årets kulturpris til denne personen.
Levekårskomiteen i kommunen har gjort enstemmig vedtak om at Sør-Aurdal kommunes kulturpris for år 2002 skal tildeles:

Hans Hansebråten

Bakgrunn for tildeling av kulturprisen

Hans Hansebråten blir tildelt prisen for sitt store engasjement og den innsatsen han har gjort for å restaurere å gjenskape teknisk utstyr og maskiner, som andre for øvrig for lengst hadde henvist til skraphaugen.

Hans har ikke bare restaurert maskinene og utstyret slik at de skulle se fine og blanke ut, nei, han har møysomlig bygget de opp igjen til den stand de var, og i kjørbar stand.

Hjemme på gården i Sæterbygda har han gjennom årene bygd opp et museum med en utrolig samling som har stor kulturhistorisk verdi, både lokalt og nasjonalt.
Sør-Aurdal kommune har her mye å være takknemlige overfor
Hans Hansebråten , og ønsker derfor å hedre han med tildeling av kulturprisen for 2002.

Egenskaper/interesse

Hans har en enestående evne og egenskap i å restaurere å ta vare på maskiner og gjenstander som for lengst har gått, både i glemmeboken og på skraphaugen for de fleste av oss.

Han sier sjøl at det går ikke i det hele tatt å tenke på hvor mye tid som blir brukt , men at det viktigste er at resultatet blir bra.

Hans Hansebråten har laget sitt eget landbrukstekniske museum som han åpner , og gjerne viser fram når folk ringer å ber om å få komme på besøk. Og er du riktig heldig, men da må han få beskjed i god tid, så kan du oppleve en del av klenodiene i full drift.

Det kanskje aller gjeveste klenodiet, en Brown og Mai lokomobil fra 1889, har et lite tilbygg for seg sjøl. En lokomobil er en flyttbar dampmaskin som i sin tid
blant annet ble brukt til å drive et sagbruk. Hans forteller at det ble skåret 25000 kubikk tømmer med denne maskina da den drev et sagbruk på Eidsåsen ved Gravvatnet, og den gikk på rå flis og honved.

Hans forteller videre at lokomobilen var i bruk der i fra 1947 og i en femårsperiode, og siden sto den og forfalt, til Hans fant den og fikk lyst til å sette den i stand. Men det var ikke enkelt, for gjennom alle disse årene var maskindeler og messing forsvunnet, og hvordan skulle maskina se ut?

Hans fikk greie at det var en kar i England som igjen visste om at det fantes et bilde av ei slik maskin i Australia, og kontakten ble opprettet og Hans fikk bilde av maskina, og kunne sette i gang restaureringsarbeidet. Tre år brukte han på arbeidet, noen deler fikk han tak i , men mye måtte han lage sjøl.

Og det er ikke uten grunn at Hans er ekstra stolt over den. Han har lagt ned et utrolig arbeid, og ikke å forglemme oppfinnsomhet, for å restaurere maskina til den stand den er i dag.

Jeg må også nevne et annet klenodie som Hans har restaurert, en Pavesi artilleritraktor fra 1928. Det er den eneste som i følge Forsvarsmuseet er tatt inn i Norge. Denne traktoren ble for øvrig brukt som trekkvogn da Gokstadskipet ble fraktet til Bygdøy 28 oktober i 1929! Hans forteller at da han fikk hånd om Pavesien, så var den så demontert at den ble fraktet opp på gården i Sæterbygda i bøtter og spann. I dag er den totalrestaurert .

Og ryktene har gått om det kulturhistoriske kjøretøyet, og mange skuelystne har vært å sett på klenodiet i Sæterbygda, her har Hans Hansebråten gjort et restaureringsarbeid som har, både lokalt og nasjonalt, stor kulturhistorisk verdi.

Hans Hansebråten er medlem i Valdres Veteranvogners forening, og har selvfølgelig hatt besøk av dem. Over 80 motorfrelste fra hele Valdres har vært å sett på klenodiene som sikkert vakte stor begeistring.

Hansebråten har som tidligere nevnt laget sitt eget museum på gården sin i Sæterbygda. Her inne i det om lag 200 kvadratmeter store lokale er plassen maksimalt utnyttet for å få plass til de forskjellige maskiner, biler, traktorer og andre gjenstander som Hans har tatt vare på gjennom årene. Kulturhistorie i hver en krok.!

Bygningssnekkeren og gårdbrukeren er nå pensjonert og overlatt gårdsdriften til den yngre generasjon.
Han har pådratt seg slitasjegikt, og har fått skiftet ut deler i det ene kneet sitt og det andre står kanskje for tur til utskifting senere. ( mulig han lager delene sjøl?)
Men han fortalte meg at han glemmer at det er vondt når han driver i verkstedet sitt med maskinene sine.

Hans fortalte meg da jeg var på besøk hos han ,at han og kona var glade i å danse, de er for øvrig medlemmer i Valdres gammaldanslag. Og da han lå på sykehuset å skulle skifte ut til nytt kneledd, så hadde han sagt til legen at han måtte sette inn et masurkaledd. Og det fungerer visst helt fint, men han fortalte at han smurte skoen litt for sikkerhets skyld før de dro på dans.

Hans Hansebråten har som alle skjønner ingen fritidsproblemer, men han og kona unner seg en ferietur en gang i blant, og da går turen som oftest om vinteren ,og da til sydlige breddegrader.

På sommeren drar de også på turer, og da selvfølgelig med et standsmessig kjøretøy, og egenhendig restaurert . Ungdomsbilen Austin A35, en 57-modell som ble laget i kun 497 eksemplarer, og som er den eneste kjørbare i Norge !
Denne bilen har Hans kjørt over 25000 km med siden han restaurerte den.
Han har og deltatt i en rekke utstillinger og billøp og vunnet priser med denne bilen.Denne bilen må dere se ! Og for øvrig –museet til Hans Hansebråten er virkelig verdt et besøk.

Vi har også i år en meget engasjert prisvinner som som har betydd mye for kulturlivet i Sør-Aurdal , og gjort en stor innsats for bevaring av kulturhistoriske verdier. Jeg håper at du fortsatt vil stå på i mange år framover og enda flere maskiner et nytt liv, og at du vil bevare det store engasjementet og gløden til glede for oss alle.

Jeg har med dette den store glede og ære å be årets kulturprisvinner i Sør-Aurdal Hans Hansebråten om å komme fram og motta prisen.
 

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |