Kommentaren

Forbruk - forvaltning - deling

-Av Arne Heimestøl

Mandag 25.11. gjennomførte Hedalen barne- og ungdomsskole "Kafé Verden". Foreldre og elever ble delt inn i grupper.  "Asiater" ble stua sammen på gym-matter.  "Søramerikanerne" og "afrikanere" fikk benker.  "Europeere" og "nordamerikanerne" hadde lite å syte over, for de fikk sitte ved pyntede bord og hadde rikelig med plass. I tillegg fikk disse matservering under foredraget som en representant fra FN-sambandet holdt.  Les mer om denne kvelden her.

En av hensiktene med opplegget var å vekke ettertanke.  I løpet av et par timer fikk vi oppleve urettferdig fordeling og hvordan dette virker inn på hver enkelt av oss.  Jeg vil tro at de færreste hadde vondt av det.  Det er liten tvil om at kvelden skapte engasjement.

Fordelinga av mat og andre ressurser i verden er dypt urettferdig.

-Dersom 7 milliarder mennesker skulle forbruke like mye energi og ressurser som vi gjør i Vesten i dag, ville vi ikke trenge én klode, men ti.» (Gro Harlem Brundtland, 1994)

Vi må bare innrømme at vårt levesett er et problem for kloden og for våre medmennesker i andre land.

Hva vil vi gjøre med det?  Vil vi at de som ikke har det så godt som oss, skal få det bedre?  Hva kan vi i så fall gjøre?

Dette har med politikk å gjøre.  Den siden av saken vil jeg la ligge.  Med denne kommentaren vil jeg utfordre leserne og meg selv til å vurdere hva det er vi som enkeltmennesker kan foreta oss.  Hver enkelt av oss kan ikke gjøre noe for alle, men jeg er overbevist om at alle kan hjelpe noen. Og "mange bekker små gjør som kjent en stor å."

Jeg vil nevne noen eksempler.

• Vi kan være med på å støtte prosjekter som har som mål å gi flere rent drikkevann. 
   
• Mange har adoptivbarn i u-land.  Slike barn får støtte til blant annet mat, skolegang og helsestell. Det er helt sikkert flere barn som har behov for slik hjelp.
   
• Vi kan støtte u-landsarbeidere ved å kjøpe produkter som er merket med "fair trade". Her kan du lese mer om rettferdig handel.
   
• Mange rammes av naturkatastrofer.  De har ikke valgt sin skjebne selv, men vi kan være med på å vende det håpløse til nytt liv - til ny framtid.

Begrepet forbruker har jeg liten sans for.  Det vi har, har vi til låns. Vi bør heller se på oss selv som forvaltere.  Ordet forbruker er likevel så innarbeidet at jeg innser at det neppe blir avskaffet med det første.  Da er utfordringen for deg og meg å bli mer bevisste på vårt forbruk.  Kan det være noen ideer å hente her?

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |