Pendling

-Av Marit Aaslie Brenden-

Det digitale treskeverket  har på ubarmhjertig vis rista meg til en slags bevissthet. Det er ei tid på døgnet som mange vil karakterisere som ”- før en viss mann får på seg buksa”.  Men skal jeg komme på jobb i rett tid, er det bare å gni søvnen ut av øynene. Myser ut i mørket for å få et bilde av dagens vær –og føreforhold. Kanskje jeg må regne noen ekstra minutter på vegen i dag.  

Sør i bygda plukker jeg opp et par til i samme situasjon. Vi skal alle til Hønefoss for å tjene til bensin på bilen og forhåpentligvis litt til. Det er fint å være flere. Tida går fortere når man kan kommentere dagens nyheter, og sjåføren holder seg våken.

Dessuten er det bedre med flere trøtte øyne til å se etter elg og annet som beveger seg mer eller mindre ukontrollert i vegbanen. Økonomien i det er heller ikke uvesentlig.  

Dette er en start på dagen som er kjent for flere. I Hedalen er det mange som dag- eller ukependler.

Vi holder bare ved like en ”tradisjon” som har vært i store deler av forrige århundre. Det er vel få familier i bygda som ikke er eller har vært berørt av det. 

Det kan være flere grunner til at folk velger å pendle framfor å flytte dit jobbene finnes. For noen er det boplikt eller andre forpliktelser, mens det for andre er snakk om prioritering; - vi ønsker større valgfrihet når det gjelder jobb samtidig som vi ønsker å bo i ei bygd som har bestemte kvaliteter.

Da får vi heller betale ved å bruke deler av fritida i en bil langs landevegen. Jeg veier det opp mot fordelene som finnes; fantastiske muligheter til friluftsliv, jakt, fiske og et levende samfunn med organisasjoner for de fleste interesser. En kommentar jeg fikk  på pendlinga, beskriver nok litt av situasjonen; ”Jeg forstår at du orker å reise oppover til Hedalen på kvelden, men jeg skjønner ikke hvordan du orker å reise nedover hver morgen…”

Det ideelle hadde selvfølgelig vært å hatt jobb her i bygda. Men på en måte kan jeg hente ut flere gevinster. Jeg har en jobb jeg trives med, og derigjennom et interessant og nyttig nettverk. Samtidig kan jeg drive med fritidsinteressene mine, og ha  familie og venner i nærheten.

Det skal likevel innrømmes at alle fordelene ikke ligger like klart i dagen hver morgen, for ikke å si når regninga fra oljeselskapet dukker opp. Men når jeg kjører heimatt og ser Hedalsfjella ligge bada i kveldssol, så vet  jeg at jeg orker det nok ei stund til!