Kommentaren

Festkledde høner eller blodig alvor?

-En skolestil skrevet av Lise Marie-

Dagens samfunn byr på en flom av medieinntrykk. Man får følelsen av at mediene jobber litt forskjellig, og har ulike måter å uttrykke seg på. Det er kanskje litt underlig at minnene som sitter igjen fra sommeren 2002s nyheter, er magen til Mette-Marit og ikke store, ødeleggende flommer i Kina og India.

”Vær varsom plakaten” er noen regler som sier hvordan media skal oppføre seg mot de det blir skrevet om. Mediene har nemlig ikke lov til å skrive hva de vil, men det er ikke alltid de holder disser reglene! Har media en tendens til å sette fokus på fest og glamour, eller er det bare måten de presenterer nyhetene på som gjør at vi legger ekstra merke til det?

En side på Internett forklarer begrepet nyhet slik:

”En nyhet er noe som nettopp har skjedd, eller som vi nettopp har fått vite noe om. Vi kan sette opp fem punkt som kan hjelpe oss til å huske hva som gjør en hendelse til en nyhet. Det er:

1. Det nye

2. Det nære

3. Det dramatiske

4. Det uvanlige

5. Det avisen har plass til […]”

En glamournyhet er ofte preget av prakt og overlesset skjønnhet. Rikdom og velkledde mennesker blir satt i fokus, og man sparer ikke på komplimentene. Det ser ut som de underholdende og uvanlige nyhetene får mest plass i enkelte medier, og noen ganger er sakene presentert mest mulig dramatisk. For løssalgsavisene er det stor konkurranse hver dag. De kjemper om den ferskeste og hotteste nyheten, og det er ofte viktig med en fengende førsteside som appellerer til alle. Bilder er også viktig, disse får oss til å leve oss inn i situasjonen.

Det er kanskje tabloidaviser som slår glamournyhetene størst opp, men så er det jo dem vi legger best merke til også. De har store, fete overskrifter og bilder. Det finnes i dag en hel rekke slike løssalgsaviser, VG, Dagbladet o.l. Disse avisene er avhengig av salget for å overleve, og hva selger vel ikke bedre enn skandaler og sex?  

Lokalaviser trenger ikke slike nyheter for å overleve. De har faste lesere uansett, og det er ingen daglig kamp om lesere siden disse avisene er abonnementsaviser. Tabloidavisene blir ofte kjøpt på impuls, de står godt plassert ved kassa i butikken. Stoffet er kanskje litt enklere presentert, og man trenger ikke den helt store konsentrasjonen for å lese. Det er sjelden kunnskap man er ute etter, men mer avslapning.

I sommerferien er det ikke så mye interessant stoff i mediene. Stortinget og næringslivet har fri, og da kommer det gjerne mange uinteressante nyheter. I mangel på bedre ting å skrive om følger man i stedet etter kongehuset og andre kjendiser, og fisker ofte frem saftige saker om f.eks. ferieturen til Mette-Marit og Håkon. Er det ikke å gå litt for langt når man bryr seg om privatlivet til kjendisene?

 Nei da, vi iherdige lesere synes det er morsomt hvis kjendiser driter seg litt ut. Vi får høre hvor dum Britney Spears så ut i den nye kjolen sin, og hvordan hun dummet seg ut da hun skulle opp på scenen for å ta imot prisen for ”mest sexy sangerinne”. Men kanskje er det ikke bare mangelen på nyheter som gjør at det er så mye glamour i ”agurktida.” Stort sett hele Norges befolkning liker sladder. Undersøkelser viser at ”Se og Hør” er det mest solgte ukebladet i Norge, likevel innrømmer svært få at de leser det.

Vær varsomplakaten

Mediene har mange regler de skal holde seg innenfor, men vet mange triks for å sette sakene på spissen slik at det er like før de tråkker over kanten. Konkurransen er stor, og mediene kjemper hver dag for å fange flest mulig ivrige og nysgjerrige folk. Dessuten har de liten plass til hver enkelt sak, og de må kutte ned på nyheten. Da kan ofte saken forandre seg helt, og den vil få en annen mening.

For en tid tilbake hadde vi et godt eksempel på uheldig mediefokusering, hvor TV2 virkelig trådde over streken. Gerhard Heltskog uttalte at han kanskje hadde gjort den største tabben i TV2s tiårige historie. Han skadet idrettsutøverne med sine uttalelser basert på feilaktige opplysninger. ”- Nå er programmet sendt, skaden er gjort, hele verden har fått en oppfatning som ikke kan repareres. […] (VG 23 november 02, uttalelse av Alsgaard, av Øystein Jarlsbo.)

”Infotainment”

Dette var kanskje et nytt uttrykk for de fleste? Noen av dere har kanskje lagt merke til politikere som har posert som modeller? Det er nettopp det dette går ut på. Politikerne stiller opp i blader, og poserer samtidig som de fremstiller sin mening om politikk.
”I slutten av 80-årene ble det en vanlig strategi fra fotografenes side at de ble like opptatt av politikernes forsøk på å få mediene til å føye seg som av budskapet[…].” (Erling Sivertsen, 9. juli 1999 for Høgskulen i Volda)

Dagens nyhetssamfunn
Det er de fete nyhetene som selger best, med dette mener vi blant annet skandaler og glamour. Vi viser til kriteriene vi har nevnt over, en nyhet skal handle om noe nytt og noe nært. De fleste folk bryr seg ikke om barna som sulter i Afrika. Dette er for langt unna, og dessuten er det ikke noen nyhet, vi mener, hvem bryr seg? Folk sulter da i Afrika stadig vekk! Vi nordmenn har det kanskje litt for godt til å forstå problemene, og vi er nok en smule selvopptatte.

For avisene er det viktig å ha bilder av det som skjer, har de bilder blir saken ofte mer troverdig. Er det en tragisk sak som skal fremstilles, skal også bildene være mest mulig tragiske eller dramatiske.

” Når nyhetsredaksjonene ikke får inn noen levende bilder av en naturkatastrofe eller hungersnød, blir den som regel bare nevnt i en bisetning mot slutten av sendingen[…]Når nyhetsteamet filmer fra et katastrofeområde, er det viktig at ofrene ikke smiler til kamera.[…]”
 

Ekstra bra blir det å få med kommentarer fra folk i nærmiljøet, og avisene skyr ingen midler. De oppsøker folk når man minst aner det, og kanskje ikke har forbredt seg på hva man skal si hvis en slik situasjon dukker opp.

Aftenposten er en av de mer seriøse avisene en kan kjøpe. I seriøse aviser finner man flere saklige innlegg og utenriksnyheter er slått større opp. Det er mulig å orientere seg om nyheter innen næringsliv og politikk.

Før i tiden hadde man bare NRK som tv-kanal, og de fleste aviser hadde politiske partier bak seg. NRK kunne si hva de ville uten at andre kanaler kunne kritisere det, og i avisene kunne man sjelden vite om det som ble skrevet hadde politisk utsprang, eller om det var en nøytral kilde. Vi har mange ulike kilder å lese en nyhet fra i dag, og man kan hente mange forskjellige meninger. På denne måten kan vi finne ut hvilke kilder som er mest troverdige.

Får virkelig glamournyheter størst plass?

Det er ikke sikkert at det er glamournyhetene som får størst plass, men det er disse vi legger best merke til. De blir slått opp på førstesidene med store bilder og fete overskrifter. Hvis man blar inni avisen vil en kanskje finne ut at andre nyheter får likeså stor plass som kjendisnyheter!

Hva vil fremtiden bringe?

Strømmen av medieroppslag er så stor at det er vanskelig å få med seg alt. Med alle de muligheter vi har i dag, er det iallfall noe for enhver smak. Vi kan velge fra det seriøse til det litt mer useriøse. Det er en fordel at en selv kan bestemme hvilke innfallsvinkler som kan benyttes.

Vi kan vanskelig tenke oss en verden uten mediene. Det er utrolig å se hvor avhengig vi er av å oppleve omverdenen. Norge er faktisk et av de landene hvor vi leser mest aviser.
Utviklingen innen medier har vært enorm, og det blir spennende å se hva fremtiden bringer.

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |