Kommentaren

Hva er kravene til en ekte hedøling?

 -Av Oddvar Lund-

Siden jeg kom til Hedalen, har jeg mange ganger, og i forskjellige sammenhenger hørt at det snakkes om at den og den er hedøling, mens den er innflytter. I de fleste tilfeller er det innlysende hvem er ”ekte” og hvem er ”uekte”, det har med hvor du er født. Men i noen sammenhenger er det noen av oss innflytterne som blir rekna som hedøling.

Jeg synes dette har vært interessant, og har siden jeg kom til Hedalen, prøvd å finne kriteriene som avgjør om en er hedøling eller innflytter. For å bli norsk statsborger er det hovedsakelig spørsmål om hvor lenge du har bodd i Norge, som avgjør. Men å bli ekte hedøling synes å kreve at flere kriterier oppfylles.

Selv kommer jeg fra kysten av Sør-Trøndelag, og representerer vel nesten en annen språkgruppe. Flest mulige forkortelser og et ”effektivt” språk, Æ e i A Æ Å er kanskje et kjent uttrykk for de fleste. Og i tillegg er vi vel som været på Trøndelagskysten, rett på. Husker fra tiden mens jeg var formann i musikkorpset her i Hedalen. Vi skulle ha møte for å fordele oppgavene på den årlige basar. Møtet ble ganske kort idet jeg la fram et forslag med oppgavefordeling og program. Forslaget ble godtatt uten for mange innvendinger, og vi kunne avslutte møtet på under en time. Fra en av ”hedølingene” kom da følgende kommentar; ”Det får man si var et effektivt møte”. Min konklusjon ble, jeg var ingen hedøling ennå!

Siden den gangen har vel saken stått ”på stedet hvil”. Noen ganger hedøling, andre ganger innflytter.

Men i det senere synes jeg forholdet har endra seg. Jeg kommer som sagt, fra kysten i Trøndelag. Der har vi vær nok, og derfor er alle trær freda og kjærkomment. I min barndom var jeg med å plante verneskog for å gi litt ly for den sterke sørvest vinden. Fortsatt er det mangel på trær der.

Dette har jeg tatt med meg til Hedalen og de andre stedene jeg har bodd. Jeg føler meg riktig heime når det blåser kraftig og regnet pisker mot ruta. Men samtidig finner jeg det lunt og godt når trærne vokser til rundt huset. Utsikt og åpent landskap har jeg hatt mer en nok av.

Nå har jeg imidlertid oppdaga at ting endres. For en tid siden, fjerna vi de største trærne rundt huset. Det ble faktisk befriende å få utsikt til fjella og få mer pusterom. Derfor, når bygdeutvalget nå har tatt opp at det har vokst til alt for mye med trær her i Hedalen, så er jeg helt enig. På 60- og 70-tallet kunne en kjøre langs riksvegen og samtidig se bygda. Nå begynner veiene å få likhet med tunneler enkelte steder. Ja faktisk kan en føle seg hensatt til England. Der er det skogen langs veiene som skaper tunneler, ikke fjella.

Forstår jeg bygdeutvalg rett, så er kanskje behovet for utsikt til fjella noe som er viktig for en ekte hedøling. Og det er jeg enig i. Akk ja, da er jeg kanskje kommet et stykke videre i godkjenningsprosessen. Ett skritt fram, men nye tema gjenstår. Kanskje er neste utfordringen å få mer av hedølingen inn i min møteplanleggingen! Eller kanskje, kan det gå den andre veien?

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |