Kommentaren

Et stykke livskvalitet

-Av Arne Heimestøl-

Elgjakt er unntakstilstand i Hedalen.  Siden jeg er en elendig skytter, må jeg nøye meg med en annen type jakt, bærplukking.  Den er mindre morderisk, men ikke mindre intens.  For meg er moltetida den fineste årstida i Hedalen, og det er ikke få timer jeg har travet rundt i myrer på jakt etter skogens gull.

I går fikk jeg spørsmål av en tidligere elev om hvor mye jeg hadde båret hjem i år.  Det skal jeg ikke offentliggjøre her, men eleven utbrøt raskt at "så mye bær går det da ikke an å spise!"   --Fryseboksen jamrer seg fælt om dagen.  Det begynner å bli trangt om plassen, og atskillige pakker med multer skal fryses inn i løpet av kort tid.

Jeg har et svar på spørsmålet eleven stilte:  Først av alt setter jeg stor pris på multer i ulike matretter selv.  Dernest vet jeg andre gjør det samme, og da er det svært kjekt å ha noe å gi bort.

Her om dagen hadde jeg med meg et eldre ektepar på ei avsidesliggende myr.  Moltemyrer hadde de knapt sett før, og bær i store mengder inspirert gjestene til travel plukking. 

Til slutt kom vi til ei langstrakt myr som lyste i gult og oransje.  Da jeg etter ei stund antydet at vi snart måtte dra hjem til middag, fikk jeg følgende kommentar fra den ene pensjonisten:   "Åh, er det ikke ei gran jeg kan sove under her i natt?  Her var det godt å være!"

Hvorfor bo i Hedalen?  For meg er den svært vakre naturen én av grunnene.  Det ligger mye livskvalitet i bærturer.  Og når det ikke finnes bær lenger, hender det at jeg tar en joggetur eller to.  Det er heller ikke å forakte!

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |