Gamle dager i Hedalen

Et intervju med Else Bakke av Merethe

Else vokste opp på gården Søre Aaslie. Hun måtte tidlig være med på de daglige gjøremål sammen med sine søsken. Fra hun var 5 år måtte hun dra vann fra Kapputtbekken, bære ved, stelle fjøs og måke snø. Da hun var litt eldre, måtte hun lære seg å karde, spinne og kinne.

De hadde dårlig med klær. Vinterstid var de veldig ofte blåfrosne, fordi de hjemmestrikkede strømpene skled ned, slik at det ble mellomrom mellom strømpene og buksene, og snøen kom inn på kroppen. De måtte arve klærne etter hverandre, så de ble veldig tynnslitte etter hvert. Om høsten måtte hun være med på bærsanking i skogen, plukke hagebær og hjelpe til med safting og sylting. Om sommeren måtte hun luke i hagen og være med på sætra. Melken de hadde hjemme om sommeren, måtte tappes på rene melkeflasker og settes i kjelleren. Dette skulle holde hele sommeren, for da var det ikke kuer hjemme på gården.  Else er min bestemor og her kommer et intervju med henne.

-Hvordan tjente dere penger i gamle dager?

- Da jeg var liten, var mammaen min på setra med dyra fra gården vår, og hun hadde dyr for andre og lagde hvitost, brunost og smør om sommeren. Elles i året jobbet hun på gården. Min pappa var veivokter om sommeren, og ellers dreiv han med ønning på gården og på setra. Da slo han alt graset med ljå, raket og hesjet graset. Når graset var tørt, ble det kjørt inn med hest og vogn. Om vinteren var han i skogen som tømmerkjører.

--Hvilke dyr hadde dere på gården, og hvor mange?

- Vi hadde gris, kuer, sauer, høner og en hund, til sammen hadde vi fem slag. Jeg husker ikke helt hvor mange vi hadde til sammen, men det var ganske mange.

-Hva var din yndlingsmatrett? Likte du maten bedre i gamle dager enn i dag?

Else smiler, mens hun tar seg en slurk av kaffekoppen sin.
- Jeg kunne ikke velge og vrake i mat, jeg måtte spise det jeg fikk, fordi det var under krigen og vi hadde lite med mat. Skulle vi kjøpe mat, måtte vi bruke matmerker. Jeg synes maten er bedre i dag, men vi har altfor mye å velge i.

-Hva gjorde dere da det kom krig i landet?

- Jeg ble født under krigen, så jeg husker svært lite av det som hendte.

---Hadde dere mulighet til og se på tv, eller høre på radio i gamle dager?

- Vi hadde ikke radio og tv hjemme, men det var sikkert noen i bygda som hadde radio.

--Hvor mange søsken var dere?

- Vi var seks i søskenflokken, fem jenter og en gutt. Jeg er yngstemann.

-Hadde du et yndlingsdyr? Hva het i så fall det?

- Jeg hadde et yndlingsdyr som var en hund som het Sonja.

--Hva het skolen du gikk på? Hvor mange var dere på hele skolen? Hvor mange klassetrinn var det på skolen?

- Aaslie skole gikk jeg på. Vi var åtte til sammen på hele skolen, og alle ble undervist i samme klasserom.

--Hvordan kom dere til forskjellige plasser f.eks på besøk til noen eller dere skulle på skolen?

- Til skolen måtte jeg gå, det var ikke lange veien. Skulle vi på besøk til noen måtte vi gå. Det fantes ikke noen biler. Det gikk buss, men den gikk kun til og fra bussholdeplassen, som vi den gang kalte Dokkebakken. Skulle jeg ta bussen, måtte jeg da gå ca. fire km for å komme til bussholdeplassen .Det var ikke annet enn kjerrevei fra Dokkebakken til Aaslie.

-Hva het ditt yndlingsgodteri? Hvor ofte fikk dere godteri?

- Godterier var det ikke å få. Sjokolade fantes, men det var sjelden jeg fikk. Den var merkebelagt fram til 1952. Om høsten fikk vi et eple en gang i mellom. Til jul fikk vi appelsin, men det var aldri noen mengder slik som det er i dag.

-Hva gjorde dere på fritiden?

- Fritid var det sjelden vi hadde. Når vi kom hjem fra skolen, måtte vi som regel bære ved og  stelle i fjøset. Om sommeren måtte vi være med på setra og hjelpe til med dyra, ysting og kinning. Skulle vi leike, måtte vi som regel snike oss unna arbeidet vi skulle gjøre.

-Dyrka dere noe på gården? Hva?

- Vi dyrket poteter og bygg. Produserte melk, smør, ost, kjøtt til eget bruk f. eks pølse, karbonader, kjøttkaker , ribbe og stek som ble hermetisert på glass. En del ble også saltet og speket.

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |