|
|
Fekjær
-Av Mari-
Fekjær psykiatriske senter ble startet av Asbjørn Fekjær. Han
begynte med pasienter i 1947. Da var Fekjær en privat forpleining. Hans
sønn, Elling Fekjær, tok over Fekjær i 1971, da ble Fekjær en del av
Oppland fylkes helsetilbud. Elling driver Fekjær fortsatt. Fekjær ligger
sør i bygda, senteret ligger på en gård. Der driver de med sauer.
Jorunn og Ola Einar jobber på Fekjær, her kommer et intervju med dem:
-Hva
er Fekjær?
- Fekjær er en psykiatrisk behandlings institusjon, sier Jorunn. Ola
Einar nikker seg enig i det.
-Hvor lenge har dere jobbet i der?
- I 18 år til sammen, sier Ola Einar fort. Etter en stund med tenking og
regning kommer Jorunn frem til 14 år.
-Hva jobber dere som?
Jorunn jobber som økonomisjef, Ola Einar som forvalter.
-Hvem er sjefen deres?
De ser på hverandre, og ler. – Det er Elling Fekjær det.
-Hva er det beste ved Fekjær?
- Det er en sikker arbeidsplass, godt miljø og utfordrende jobber, sier
Ola Einar. - Følelsen av å kunne hjelpe noen som ikke har det like bra
som oss, føyer Jorunn til.
-Hvor mange pasienter er det der?
Det er 15 godkjente plasser.
-Hvor mange jobber der?
Ca 35 stk, blir de enige om etter en lang diskusjon.
-Hva
mener dere er det mest positive med Fekjær?
- Vi bruker miljøterapi, det vil si at vi jobber på tvers av
yrkesgrupper og at pasienter og personale er sammen i grupper der de
utfører forskjellige oppgaver sammen. Vi benytter nærmiljøet: Skog,
fjell, vann osv., sier Ola Einar. Jorunn er enig i dette.
-Hva mener dere kunne gjøres for at det skulle bli enda bedre?
- Vi kan skaffe oss mer kunnskap for å takle nye utfordringer i
behandlingen, sier Jorunn.
-Hvordan mener dere pasientene trives?
- De som velger å bli der over lengre tid trives nok ganske godt, sier
Ola Einar. – Men de som ikke finner seg til rette i miljøet skriver seg
fort ut igjen, sier Jorunn.
-Kommer der til å fortsette i jobben?
-Ja, sier de i kor!
-Hvorfor?
- Vi trives i jobben, og vi får jobbe med det vi liker og mennesker.
-Hva gjør dere sammen med pasientene?
- Det er jo litt forskjellig, men jeg hjelper dem med økonomi, post etc.
Vi spiser felles lunsj hver fredag, sier Jorunn. – Jeg jobber sammen med
dem i grupper der vi sammen utfører arbeidsoppgaver. Vi er bl.a. på
turer og en del møter, avslutter Ola Einar.
|