Juletid på Gran Canaria

-Av Mona Næss-

Tradisjonene er ulike, fra land til land og fra bygd til by. ”Slik er det bare”, sier femåringen i nabohuset. Derfor gjøres oppmerksom på at det herunder kun er ”en” sannhet. Her på Gran Canaria bor de fleste spanjolene utenfor turistområdene, slik også vi gjør.

Mange av kanarierne føler for eksempel ingen glede over turismen, da ikke alle har personlig utbytte av den, verken økonomisk eller på andre måter. Det er en sannhet at det er mye fattigdom på øyene, og analfabetisme er et problem. Kanarierne er et stolt, humoristisk, vennlig og avslappet folkeferd, og mange av oss har opplevd at de gjør sitt ytterste for å vise sine gjester sin kultur og natur. Får du en kanarier til venn, ønsker han aldri å motta noe fra deg hvis han gjør deg en vennetjeneste, er vår erfaring. 

Førjulstid

De spanske erobrerne hadde med seg den romersk-katolske troen til øyene, og i dag er det den mest utbredte trosretningen. Det er mange kirker på øyene, tidspunkt for gudstjenestene er vanligvis slått opp utenfor kirken, ofte på spansk og engelsk.

Kanarierne setter julekrybben i høgsetet i juletida. Flere steder på øya er det utstillinger av julekrybber i desember, og tradisjonen er å besøke disse. Både de spanske skolene og Den Norske skolen har dette på programmet i julemåneden. Vi reiser til utstillingen i Ingenio hvor det er julekrybbe og andre figurer fra Bibelhistorien. Figurer selges her, og de minste koster cirka kr. 800 per stk.(I kjøpesentra kan en imidlertid kjøpe rimeligere figurer) Ingenio betyr ”sukkerfabrikk”. Byen var et senter for sukkerproduksjon i starten av 1500-tallet. 13. desember reiser også mange til den lille idylliske fjell byen Santa Lucia hvor det er opptog og andre arrangementer. 

Flere forestillinger settes opp rundt på øya før jul, flest i Las Palmas. For mange er det tradisjon å dra i opera, teater eller sang/danseforestillinger (folkedans). Mange spanske skoler har store juleoppsetninger. Den Norske skolens tradisjon er juleavslutning med opptreden og sang rundt juletreet, og nissen kommer selvfølgelig. Siste skoledag er vi i den katolske kirken i Arguineguin. Gudstjenesten er norsk, med norsk sjømannsprest. Her overleveres julegaver fra norske barn til lederen for et munkekloster. Han gir gavene videre til fattige barn i Las Palmas-området. Julekvelden er det norsk julegudstjeneste i samme kirke. Spanjoler og utlendinger besøker kirkene på øya mye i julehøgtiden, både under julemesser og midnattsmesser. Og her står kirkedørene åpne under hele messen. 

 Kanarierne starter tidlig med å pynte til jul, og julekrybben blir satt i høgsetet. Julepynten finnes i butikkene fra slutten av november, og butikkene tømmes nokså raskt for julepynt.

Julemat og julegaver er viktig, og i kjøpesentra ser en kanarierne med toppfulle handlekurver, gjerne to kurver. Her er det viktig blant annet å få med spesielle julekaker, julegodterier og soltørka skinke i tillegg til mye mer. Julegavene skal helst ruve, små pakker tror en ofte ikke er verd noe særlig, sier min spanske kilde. Barn ønsker seg det samme som barn andre steder i verden, blant annet ”datautstyr, elektroniske spill, elektroniske biler og sykler, barbiedukker, Hulken osv. Butikkene bugner av selskapsklær, da kanarierne er glade i å pynte seg. Kjole, sko, vesker og smykker velges med omhu, for det er viktig at alt passer sammen. 

JUL

En begivenhet er 5. januar: De hellige tre kongers ankomst. I flere byer er det arrangement/opptog med blant annet Maria som kommer ridende på eselet, og gatene er fylt av feststemte mennesker. Kanarierne åpner vanligvis gavene den 6.januar. Det skjer om morningen slik at barna skal slippe å vente hele dagen. De senere årene har en del spanjoler endret denne tradisjonen og feirer jul den 24. desember. Min kilde sier at det egentlig ikke er en helt spesiell mattradisjon på Gran Canaria. Folk spiser alt fra tapas, hummer, kalkun, oksekjøtt, lam og kid. De er ikke uvanlig at folk kommer sammen, spiser og deretter drar på byen. Derfor er julaften blant de dager en møter svært mye folk ute på restauranter, barer og diskotek på Gran Canaria, fra de minste i barnevogn til den ”utgamle” bestemoren. Og hun har som regel stor respekt, og hele familien står gjerne på ”pinne” for henne. 

Vi lever i et samfunn her nede hvor gammelt og nytt preger bildet. Her er alt fra folk som bor i huler og kasser, til folk som har etablert seg i millionvillaer. Her er moderne teknologi på høgt plan, og miljøer med mennesker som befinner seg 50 år tilbake i tid. Men fra vi ankom hit i år 2000 har vi observert store og raske forandringer. For eksempel fant vi nesten ikke nisser og røde julefarger den gang da, men for hvert år siden har nissene blitt flottere og mer like nissene i vår egen kultur. Litt skremmende kanskje? 

Jeg sitter i en liten fiskelandsby, som en gang var liten. Eierne av havet, fiskerne? Jo, de er de samme menneskene. Og båtene? Mer moderne kanskje, men de har fortsatt sitt fargerike særpreg. I byen bygges det, millionvillaer. Midt i dette ligger de gamle, slitte kanariske husene, noen med en bitteliten veranda. Her oppdager jeg den ”gamle” i sollyset på verandaen. Hun er kledd slik mange eldre kanariske damer har vært til alle tider, i sort og med sort skaut. Hun skuer ut mot Atlanterhavet, et ansikt preget av sol og hav. I hendene har hun en bønnekrans. Hva ser den gamle fiskekonen fra tider som en gang var? Alvorlig sier hun fram sine bønner. Tiden står stille et øyeblikk. 

En ung kanarisk kvinne fanger oppmerksomheten. Hun passerer, syngende. – Slik alltid kanarierne har sunget! 

Arguineguin, Gran Canaria 2003

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |