Godt Nytt År

- et ønske med store motsetninger -

Tida er inne for å ønske hverandre Et Godt Nytt År. Hva betyr nå det? Det er enklere med God Jul! Det kan bety god ferie, god feiring, påminnelse om det kristne julebudskapet, eller rett og slett: Endelig har ”sola snudd”, og vi går lysere tider i møte. Lykkeønskninger som de fleste kan istemme.
Men, - Godt Nytt År!

I den grad vi avgrenser meningen til å uttrykke vårt generelle ønske om at mottakeren må bli ved god helse, få det bra med seg selv og omgivelsene, ha et godt ekteskap, lykkes i barneoppdragelsen, få det godt på jobben, ønske om frihet og fred. - Ja, da synes alt såre vel, og vi kan gi vår unisone støtte til et slikt ønske.
Imidlertid er det slik at bak alle disse faktorene ligger det materielle kravet som vi benevner som levestandard.
Grunnlaget for god levestandard er god lønn, bra boforhold, bra bil, eller rettere sagt, god økonomi.

Av alle ismer som har eksistert gjennom tida, mener jeg at kapitalismen er den minst dårlige. Men også kapitalismen har sine klare skyggesider.
I utrert form, dreier den seg om den enes brød er den annens død.

Det er med stor undring en 50-åring hører sentralbanksjefen og finansministeren ber oss om å bruke mest mulig penger, og låne mest mulig, for derved å øke sysselsettingen. Den som biter på agnet, og låner penger, vil ha et ønske for det nye året at renta blir lav, og lønns og prisveksten høy.

Den som lever etter gammeldags resept om å spare litt til dagen i morgen, vil ha det motsatte ønsket, nemlig at renta blir høy og prisveksten lav.
Selv om myndighetene ytrer ønske om en arbeidsledighet ned mot null prosent, så er dette bare en floskel. Alle lærebøker i sosialøkonomi viser til sammenhengen mellom arbeidsledighet og prisøkning. Ved full sysselsetting blir pris og kostnadsveksten for høy, og vi blir utkonkurrert på verdensmarkedet. Vi opplever bedriftsnedleggelser i de konkurranseutsatte næringene. Ved høy ledighet blir presset på lønningene lavere, og dermed får vi gode konkurranseforhold, øke inntjeningen i bedriftene, og aksjeeierne får gode dager.

Den kyniske kapitalismen dreier seg om kortsiktig fortjeneste ved å kjøpe og selge virksomheter, og ikke produktene virksomhetene skaper. Er ikke avkastningen tilfredsstillende ut fra et gitt krav, blir virksomheten nedleggingstruet, selv om den genererer overskudd.

I dette spillet blir arbeidsplasser satt under press av rasjonalisering, og hele næringer og industrisamfunn kan gå til grunne.
I det hele innebærer kapitalismen så mange motsetninger, at det finnes ingen omforent forståelse av hva som er godt og hva som er vondt.
Skal et samfunn bestå, så må det i en eller annen form skje en rimelig, og forhåpentligvis rettferdig, fordeling av godene.
Da går vi over i fasen- krav-motkrav.

I denne fasen vil politikerne bråke, fordi man ikke blir enige om hva som er rimelig og rettferdig. I kjølvannet av dette blir forutsigbarheten borte, og det skjer en mengde tilpasninger som kan være skadelige i det lange løp.
I lengden blir det alles kamp mot alle!

På mange måter drømmer jeg meg tilbake til planøkonomiens og moderasjonens dager. Men det er ingen veg tilbake. Jeg tror ikke at kapitalismen i sin nåværende form blir vedvarende, til det er det for mange millioner mennesker i verden som lider under åket av oss kapitalisters grådighet.

Hva som vil komme i kjølvannet av kapitalismen, eller når det kommer, vet jeg ikke. Faktum er at alle disse kapitalismens faktorer er avgjørende for om jeg og du får det som vi benevner som godt i det nye året. Får jeg et godt materielt nytt år, så kan det være naturgitt at du får det motsatte. Kanskje kunne vi klare oss med et litt mindre godt nytt år?
Jeg er freidig nok til å ønske deg Et Moderat Nytt År!