Det åpne hjem!  

-Av Eiliv B. Lønningen- 

Dette var det verste han hadde vært borti. Den som uttaler seg er en garvet advokat. Han har fått i oppgave å være forsvarer i forbindelse med at en jentegjeng i Saltdal  (Nordland) har behandlet en medelev på en nedverdigende måte. De to som er gamle nok til å bli stilt til ansvar for sine handlinger anklages for forhold som har en strafferamme på opp til 20 år. Ikke det, det er viktig at mennesker blir stilt til ansvar for slike handlinger, at samfunnet setter sine grenser. 

Likevel kan det kanskje virke overraskende på meg at det er en forsvarer som velger å uttale seg på denne måten. Vi får håpe at han har oversikt over hvilke tanker som er i samfunnet fra før i forhold til disse to jentene, og at han med så sterke følelser makter å gjøre den jobben han har tatt på seg. For her er det en jobb som må gjøres. Resultatet av handlingene er kjent, men det var tross alt en hel gjeng som var med på dette. Derfor trenger vi å få avklart hvilken rolle de to spilte, slik at de ikke blir gjort til syndebukker på de andres vegne, de som hadde alderen på sin side.  

Påtalemyndigheten og rettsapparatet har sin oppgave i samfunnet. I tillegg bør en også stille spørsmål ved hvordan slikt kan skje, og hva en kan gjøre for å forebygge slike handlinger. Flertallet av dem som var med på dette, kunne ikke stilles til ansvar for sine handlinger. Dette er vel et signal om at andre bør tenke for dem. På den andre siden var det samme dag (som denne advokaten uttalte seg) et funn i et hjem: 4 døde mennesker (to voksne og to barn) og et våpen. Det handler altså ikke bare om hvordan vi skal beskytte oss mot ungdom. 

Samtidig kan det være på sin plass å snakke om ungdom og oppvekstmiljø i ulike sammenhenger. Selv har jeg vært med i ei gruppe på kommuneplan på ett av de stedene jeg har vært før. Men er svaret på utfordringen bare en kommunal tiltaksplan? Dette er lett storsamfunnets måte å løse utfordringer på. Dog bør vi spørre om ikke et samfunn som det vi har i Hedalen også rår over muligheter som kan fungere vel så bra under våre forhold. (Som kan komme i tillegg til evt. kommunale planer). 

Jeg tenker ikke minst på den frivillige engasjementet som legges ned i ulike lag og foreninger. Det har nettopp vært ei julehøytid, der vi igjen har sett noe av dette i aksjon gjennom ulike arrangementer. Dette er en verdi som vi bør ta våre på og støtte opp rundt. Nyttig er det også å trekke inn ungdom og gi dem ansvar i denne sammenheng, slik som da dattera mi kom hjem og kunne fortelle at hun hadde hatt en av konfirmantene mine til musikklærer i korpset. Derfor en takk til dem som står på og bidrar på ulike måter. Vi trenger også å spørre oss selv om vi har noe mer å bidra med i en eller annen sammenheng. Samtidig som det offentlige bør gi sitt bidrag til dette arbeidet. Men hva med dem vi ikke når gjennom slike aktiviteter? 

Tankene mine går også til en minnetale jeg har forberedt. Det barna til avdøde ønsker å trekke frem, er i særlig grad dette at de har vokst opp i et åpent hjem. Her kunne de ta med seg venner. Mor laget kaffe, bakte kaker og hadde tid til å slå av en prat. Til henne kunne en komme med sine spørsmål. Hun hadde tid til å lytte og gi råd. Ja, selv etter at barna i huset ble så store at de flyttet ut, fortsatte ungdom og barn å komme. Huset var et samlingspunkt.

Under små forhold vil et slikt ”tiltak” bli lagt ekstra godt merke til. Ungdom kan også møte gode verdier på denne måten gjennom voksne som har tid til dem. Derfor er det viktig med slik åpne hjem. 

Et hjem er ikke bare ly mot vind og vær. Et hjem kan gi ly mot tanker som slår inn mot et samfunn. Åpenhet lar tanker være oppe i lyset, slik at det utrygge i dem kan komme for dagen. Derfor er det godt når voksne ikke blir så lett skremt, men på en stødig måte kan møte de spørsmål som er ute og går. Ofte kan spørsmål tilbake være like nyttige, slik at den unge selv kan trekke sine slutninger.  

Slik kan de unge bygge opp et indre vern som gjør at de ikke så lett lar seg rive med når ting begynner å skje. For en ungdomsgjeng kan fungere som en atomreaktor som ikke blir tilstrekkelig avkjølt, de ”kjemiske” reaksjonene mellom tankene kan snart utvikle seg til et eksplosivt resultat, og vitner om en situasjon som er kommet ut av kontroll.