90-åring på terskelen til fremtiden

 -Av Ingrid Hauge Lundby-

Indrid Hauge Lundby var invitert til holde foredrag på helselagets trettendagsbasar lørdag 4.1. I år er laget 90 år.  Her gjengir vi foredraget i sin helhet.           

13. dagsbasaren -  Hedalen helselag 90 år 

Kjære jubilant – kjære bydefolk, gratulerer med jubileet. Jeg har kalt foredraget mitt: 

”90 åring på terskelen til fremtiden”. 

1) Kjærlighet til bygda 

”Der Ringerike slutter og Valdres nyst har byn`t

Der ligg ei lita bygd med no`n kvite fell te pynt

Som ruver høgt mot vest

Den bygda heiter Hedal`n der trivst jeg aller best”

(Edvard Elsrud, Hedals-vise) 

Slik uttrykte Edvard Elsrud sin kjærlighet til Hedalen, slik har mange uttrykt sin kjærlighet til dalen og bygda. De som startet  helselaget for 90 år siden var både glade i bygda og hadde syn for fremtiden.  

Tenk dere Hedalen rundt 1912 – 13, det var en annerledes bygd, der utferden til Amerika hadde vært stor, barneflokkene var fortsatt store, strøm eksisterte ikke i noen hus, hovedkommunikasjonen gikk på Sperillen og Begna og på Valdres-banen, telefonen var enda lengre borte, naturalhushold, og hardt liv i skog og mark og i jordbruket var levekårene for folk. Noen her husker disse levekår. Vi ser fortsatt hus fra denne tid enkelte steder i bygda. De  står i kontrast til vår tids hus med alle fasiliteter.

Men det var folk som var glad i denne dalen og menneskene der. 

Tuberkulosen representerte største fare på hjemmefronten,  så het da også Nasjonalforeningen for folkehelsen:  Den norske nasjonalforening mot tuberkulosen.  

Det er interessant at bare to år etter oppstart for moderorganisasjonen fikk Hedalen sitt eget lokallag. Moderorganisasjonen sendte ut ”hygieniske vandre-lærerinner”. De skulle drive forebyggende arbeid gjennom opplysningsvirksomhet.  

Kanskje det ikke var tilfeldig at nettopp Hedalen helselag har en (av inntil nå) tre kvinnelige æresmedlemmer av nasjonalforeningen, nemlig lærerinnen Sigrid Aspholt. Hun ble utnevnt til æresmedlem i 1985 samme år som professor Peter Hjort ble tildelt samme tittel.  Det er per i dag bare 16 æresmedlemmer i Nasjonalforeningen. Da er det imponerende at Hedalen helselag har en av de 16.

Det har vært mange mennesker med stor kjærlighet til denne bygda. 

2) NOEN LANGE LINJER

Lenge før landet fikk en nasjonal helseplan i 1987-1988, hadde nasjonalforeningen vedtatt en plan for å bekjempe tuberkulosen, i 1920. Alle kommuner skulle opprette en komité for å arbeide i landets kommuner. Dette var et viktig arbeid mot tuberkulosen. På den tid bodde det rundt 2 mill mennesker i Norge. 7000 døde av Tbc i året, og rundt 10 ganger så mange var syke. Det betyr at tuberkulosen var den store trusselen for nesten hver familie. Alle kjente en som var rammet av tuberkulosen.

Hedalen helselag ansatte egen helsesøster. Ikke bar for å drive opplysning om hygiene, men også som jordmor og hjelper for mang en nybakt mor. Hedalen helselag har hele tiden vært der det trengtes hjelp, og i tråd med moderorganisasjonen. 

Nasjonalforeningen hadde fra før 2. verdenskrig flere mor-barn stasjoner, senere helsestasjoner, i drift rundt om i landet. Da det offentlige over tok i 1974 hadde Nasjonalforeningen 430 helsestasjoner i drift. Hedalen hadde en av dem, og et helseprogram som var grunnlagt av søster Olava. De lønnet henne ved å selge lodd for 10 øre stykket. Hennes arbeid må kunne sees som forløperen for den kommunale  legetjenesten i bygda.

Her har vært folk som hadde stor kjærlighet til bygda, på terskelen til fremtiden. 

Den nye tid bryter på etter krigen. Da fikk nasjonalforeningen nytt navn; Nasjonalforeningen mot tuberkulosen for folkehelsen. Allerede i 1948 uttalte helsedirektør Karl Evang på møte til Nasjonalforeningens hovedstyre at:  

”Eldreomsorgen var en oppgave det offentlige ikke får anledning til å ta seg av på mange år.”  

Han mente at Nasjonalforeningen med sitt store apparat og innsatsvilje, samt sosiale engasjement var best egnet til å ta seg av dette.  De eldres velferd og helse ble fra 1949 tatt opp som en ny merkesak for moderorganisasjonen, og deretter for lokallagene.  Hjemmehjelpsordningen har sprunget ut av et pionerprosjekt til Nasjonalforeningen, en velferdssentral for eldre, første gang opprettet i 1952.  

Hedalen helselag sto ”på terskelen til fremtiden” lenge før det offentlige skaffet penger til eldreboliger. Også nå som siste tiltak med rentefritt lån til kommunen for å bygge omsorgsboliger. Helselaget viser en nyskapende kreativitet  der blandingsøkonomi mellom privat og kommunal kapital og Hedalen helselags penger - skaper dynamikk i velferds-Norge. Karl Evangs ord ble nok sannere enn mange liker å tenke på.

Men Helselaget er kreativt og nytter sin posisjon – ”på terskelen til fremtiden”. 

3) Helsebegrepet

Jeg skal gjøre et hopp tilbake ca 50 år for å vise at helselaget hører hjemme ikke bare i den nasjonale sammenhengen, men også internasjonalt. 

For vel 50 år siden hadde vi her i landet ikke ratifisert FNs menneske rettighetskonvensjonen av 1948 som er grunnlaget for velferdsstaten og sikkerheten for våre rettigheter ved utbygging av helse og sosialvesen. Helsebegrepet som ble vedtatt av WHO i 1948, er et symbol eller en ledestjerne for helsevesenet: 

 ”Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, mental og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller funksjonshemming”

Denne definisjon er ikke endret siden 1948, men den blir stadig problematisert. 

. Kilde ( Preamble to the Constitution of the World Health Organization as adopted by th International Health Conferenca, New York 19-22.june, and entere into force of 7. april 1948. The Definition has not been amended since 1948. Http:www.who.int/about/definition/en/ ) 

Denne definisjonen gjelder fortsatt for helse over hele verden, og vi har her til lands ikke gjort endringer i dette begrepet, selv om det arbeides med ny folkehelsemelding. 

WHOs arbeid ute i verden har de samme tema på dagsorden som vi kjenner  igjen fra Hedalen helselag og Nasjonalforeningens arbeid:  arbeid mot tuberkulose, og tobakksavhengighet og mor-barn- programmer for å bekjempe barnedødelighet og mødredødelighet. Et annet felles trekk for de tre nivåene og organisasjonene er at WHO, Nasjonalforeningen og Hedalen helselag er helt og holdent avhengig av tillit og troverdighet. Alle bygger sin  legitimitet på faglighet, troverdighet og tillit. Det går slik sett ”en rød tråd” fra det verdensvide helsearbeidet gjennom nasjonalt arbeid og like til Hedalen i Sør-Aurdal.  

Har helsebegrepet betydd noe for jubilanten?  Ja i den grad det har inspirert til å gi retning. Det ser vi av arbeidet, her bygda gjennom deltagelse i skole og korvirksomhet, arbeid blant barn og unge. Ikke bare gamle og syke. Når Hedalen helselag støtter barne- og ungdomsarbeid på ulik vis, bidrar helselaget til å virkeliggjøre den store helsedefinisjonen. I en bygd der folk vil bygge og bo.

Her er folk med mangeårig kjærlighet til bygda.

Og samtidig utfordrer helsebegrepet  oss i dag mer enn 50 år etter, til kritisk vurdering av hva helse er. Er det  riktig at bare fysisk, mentalt og sosialt velvære setter rammen for våre liv? Den åndelige dimensjon er det ikke gitt rom for i definisjonen.  

4) LOGO

Det peker derimot logoen til Nasjonalforeningen og helselaget på. Et dobbeltkors inne i et hjerte. Hvorfor dobbeltkors?

Jeg har spurt Nasjonalforeningens informasjonssekretær om dette, men ikke fått et ordentlig svar på.  Da er det lov å tenke selv. Dobbeltkorset var et gammelt symbol for  Tempelridderne som en gang i tiden brukte dette merke som sitt symbol. Tempelridderne var barmhjertighetsriddere, de ble senere tatt opp i Johannitterordenen, som helt opp til vår tid har drevet utpreget sykepleie, ambulansetjeneste og barmhjertighetsarbeid ute i Europa.  Dobbeltkorset ble  barmhjertighetens tegn.  

Nasjonalforeningen og helselaget må ha hatt et ønske om å tilkjennegi barmhjertighet ved å bruke dette dobbeltkorset  

Men hva er barmhjertighet? Ikke alle kjenner ordet i dag. Det er oversatt fra tysk og betyr: ”med hjerte for de fattige, godhjertet, mild og nådig. Hjertet som logo passer med hjertesaken, og også som barmhjertighetsymbol. Det er ikke tvil om at nasjonalforeningen eller Hedalen helselag har hjerte på rett plass.

Mange her i dalen har et hjerte for sine sambygdinger. 

Så bærer da denne spreke 90 åringen i seg både historie og fremtid. Alle de synlige tiltak Helselaget har utført og det stille arbeidet for folk flest under alle kår – gir oss en forståelse av at 90 –åringen er høyst oppegående. 

Lenge før ordet folkehelse hadde fått innhold, var grunnleggerne av Hedalen helselag innstilt på å yte helsehjelp, barmhjertighet og legge til rette for liv i bygda.

Lenge før helsebegrepet var formulert av WHO i 1948 og menneskerettighetene hadde sett dagens lys, var det fremsynte personer i bygda som oppfylte formålet til Nasjonalforeningen:  ”å forebygge sykdom og ulykker og fremme helse gjennom opplysnings-, omsorgs- og trivselstiltak”. 

Mange generasjoner ligger i dag  bak oss,  – men hele tiden har Hedalen helselag sett frem over terskelen til fremtiden. 

Uavhengig av de nasjonale planer, eller kanskje på grunn av mangel på dette, har Nasjonalforeningen vært pionerer på helsemarkedet og satt søkelyset på de tema som i dag utfordrer folks helse. Det er utfordringer som knytter seg til  endringer i folks helsetilstand, livsstilsykdommer, psykiske lidelser, samliv, eldre, demensarbeid for å nevne noe.     

 5) Hvordan hadde Norge sett ut uten nasjonalforeningen?

Det er ikke godt å si. Nasjonalforeningen virket som en forløper for nasjonale helseplaner. Det var jo først i 1987-88 at vi her i landet fikk en nasjonal helseplan. Basert på strategien om  ”Helse for alle 2000”.  Dette dokumentet fikk avgjørende betydning for all vår helsetjeneste , og sporene etter ”Helse for alle 2000” gjenfinnes i all vår moderne helselovgivning og organisering.  

Forut for denne planen hadde nettopp de frivillige organisasjoner satt sitt preg på mye av helsepolitikken i landet. Når nå Helseministeren henvender seg på ny de frivillige organisasjoner (jf idédugnader over landet for innspill til folkehelsearbeidet), om samarbeid for folkehelsen – så er det kanskje med den erkjennelse av at ingen kan bedre folkehelsen alene. Vi vet at folkehelsen er avhengig av innsats på andre samfunnssektorer,  og her gjelder de frivillige organisasjoner. 

Nasjonalforeningen ha i nyere tid hatt mange ulike program som har hatt innvirkning på oss alle. Skadeforebyggende forum var vanskelig å få etablert på nasjonalt nivå på midten av 80 tallet. Men fra 1986 tok foreningen opp belastningslidelser, og fikk fart i aksjon mot hjemmeulykker. Senere har Nasjonalforeningen for folkehelsen arbeidet med de tema som er oppe i tiden, Røykfri dag, kolesterolkampanje, samlivskurs, helse og livsstil i skolen, mat for folket, eldredager, frivillighetssentraler, incest, aldersdemens. Fra 1993 er Nasjonalforeningen er en paraplyorganisasjon for aldersdemens, og smertemestring fra 1994.  

I Oppland foreligger prosjektet Barne- og familiearbeid i praksis,  og i Østfold og Troms er det initiert et prosjekt der en finner gunstige samarbeidsformer mellom frivillige, statlige og kommunalt aktører. Det kan nevnes mange flere tiltak men det er grunn til å si at da  ”Folkesti” ble åpnet i 1999 ble Oppland et av prøvefylkene for å stimulerer folk til å gå, korte og lange turer. Ved utgangen av 2001 var det etablert 36 folkestier på landsbasis. 

På landsmøtet i Bodø 2001 ble det vedtatt å arbeid med Hjerte-kar saken, eldresaken, demens, barn og familiesaken, tuberkulosesaken.                    

6) Hva hadde Hedalen vært uten helselaget?

90 år, med en sprek, barmhjertig aktør i dalen, som ligger i forkant med helseutfordringene. Ser dere at Hedalen helselag gjennom sitt arbeid har bidratt til likhet og likeverd, brukerinnflytelse og oppfyllelse av pasientrettigheter?  

Ser dere at Helselaget er nybrottsarbeider som aktør i kommunen og den lokale helsepolitikken. Her står en hel materiell institusjon etter helselaget som nå skal bygges videre.  

Det må være en stor ressurs for en kommune å ha et helselag med økonomsikk bæreevne, med mennesker som er fremtidsrettet og med folk som har en barmhjertig innstilling. Når det er sagt slik, så er det ikke til forkleinelse for andre, eller offentlige instanser. Men det må være lov til på et jubileum og peke på at kommunen har en medspiller på folkehelsens arena som er bemidlet  på engasjement, kreativitet og penger. 

Helselaget viser omsorg  og har hele tiden klart å bevare denne dimensjonen i sine tiltak slik som for eksempel hjelpe middelsentralen var før den ble en offentlig oppgave. Likeså i sitt engasjement for funksjonshemmede. Omsorg og barmhjertighet er en del av menneskelivet, og en nødvendig forutsetning for at et samfunn skal kunne bestå.  

”Dersom omsorg i utgangspunktet skal være helsetjenestens ANSVAR, vil det bety at omsorg blir en profesjon  og en virksomhet ved siden av at det øvrige samfunn, for det meste i institusjoner innrettet for et slikt formål. En rendyrking av omsorg som profesjon og et ansvar bare for helsetjenesten, vil føre til et hardt og umenneskelig samfunn vi ikke  er tjent med”. (St melding nr 41 (1987 – 88)) Helsepolitikken mot år 2000 – nasjonal helseplan. 

Helselaget har bidratt til et menneskelig samfunn i Sør-Aurdal. Hvordan skal dette kunne verdsettes? Et helselag som består av mennesker med hjerte for sin kommune kan ikke måles i kroneverdier, de må verdsettes i respekt. Generasjoner ligger bak oss, enkelt mennesker har nedlagt et respektabelt arbeid, samtidig som de har vært på terskelen til fremtiden. 

Det å tilhøre en organisasjon som er vital, er ikke mange 90 åringer forunt. Helselaget har blitt et sted der samfunnsengasjerte personer har funnet en kanal for å gi av sine penger, og sin tid.

Og det hele bunner i en kjærlighet til bygden. 

Hvem som skriver helselagets historie vet jeg ikke, men Hedalen helselag har en historie for seg. Og noen burde skrive den. Nasjonalforeningen for folkehelse er navnet nå – og Hedalen helselag ha hatt det samme navet hele tiden?? Det er kanskje lurt for folkehelsebegrepet har forandret seg. Hva er så folkehelse? 

7) Folkehelse

Helseminister Høybråten vil ikke bare være en helseminister han vil også være en folkehelseminister, og legger derfor om få dager (etter planen i januar 2003) frem en egen melding om folkehelsearbeidet 

Han er opptatt av at tidligere helsepolitisk arbeid har sett på de gjennomsnittlige forhold i landet,  og den nåværende helsepolitikk har lagt vekt på en gjennomsnitts nordmann eller kvinne som i realiteten ikke finnes: ”Denne innbyggeren har vært uten kjønn, uten etnisk bakgrunn og uten kulturbakgrunn. Eller noe sosialt skikt i samfunnet” (fra Høybråtens tale på Nærlandskonferansen 14.09.02.)   

”ved å i for stor grad å ta utgangpunkt i gjennomsnittlige forhold, heller enn å se variasjonsmangfoldet har man antagelig vært med på å tilsløre vesentlige trekk ved status og utvikling, ….Bare ved å ha en bred kjennskap til mangfoldet vil en ha en kvalifisert forståelse av  hvem befolkningen er” sa helseministeren i et foredrag om helse, kjønn og sosial ulikhet den 14. 9.02. Han vil ha en folkehelsestrategi som bygger på tiltak som er kunnskapsbasert. Forankret i de verdier som er viktige for befolkningen, rette søkelyset på de forhold som påvirker helsen vår, da tenker han risikofaktorer, og han vil bedre mestingsevnen, dvs bedre  det som gir mennesker en bærekraft eller slitestyrke. Til det siste gjelder sosialt nettverk, sosial støtte og evne til å mestre hverdagen. Folkehelse innebærer evnen til å takle livet og ha vilkår som gjør at du mesterer hverdagen. Folkehelse er den store helsepolitikken der tverrfaglig tilrettelegging for folks liv blir viktig. De områder han peker ut for folkehelsearbeidet er  da: 

Ulikheter i helse, barn og unges helse, psykisk helse som folkehelseproblem for å nevne noe av det han sa i en tale til  Folkehelseprogrammet i Østfold 12. august 2002.   

Resultater fra en relativt ny europeiske undersøkelser kan faktisk tyde på at de nordiske landene har større sosial ulikhet i helse enn landene ellers på kontinentet. Det gjelder ikke bare ulikhet fylkene i mellom, men også innen et eget fylke. En undersøkelse i Lancet, et medisinsk tidsskrift for en tid tilbake, viste at Sverige og Norge ha relativt større ulikhet knyttet til sykelighet og dødelighet enn i de fleste andre Vesteuropeiske land.  Også for tilbudet på helsetjenester er det stor forskjell.

”Siden både den offentlige og den private  helsetjeneste må basere seg på samme begrensede tilgjengelige helsepersonell, er det en reell fare for at ulikheter vil øke” sa Helsedirektøren i foredrag den 13. sept 2000 i Bergen på sykepleierkongress i Bergen, på helsepolitisk dag 13. 09.2000) 

 Det er mange nok  politiske utfordringer og allmenne utfordringer der helselaget kan bidra gjennom Nasjonalforeningen til å belyse sosial ulikhet og helse. 

De lokale helselag rundt om i landet kan nettopp medvirke til å gi et tydelig bilde av heterogeniteten i landet. Nasjonalforeningen i Oppland er og har vært fremtredende i mange av nasjonalforeningens prosjekter opp gjennomtidende. Hvordan vil de lokale helselag bringe inn ny kunnskap til moderorganisasjonen?  

Det er fordelen med et mindre helselag. Her har dere hele tiden hatt mulighet til å se befolkningen. Befolkningen er ”gjennomsiktig” ved at ”alle kjenner alle”. Den er også synlig slik den selv gir seg selv til kjenne på internettsiden www.hedalen.no. Her kommer mang slags utrykk frem. Spørsmålet er hvem som samler dette systematisk og bruker det i et helsefremmende arbeid.  

Den nye folkehelsemeldingen ønsker å se bort fra gjennomsnittspersonen i Norge som har vært en mann, med norsk kulturbakgrunn, 100% yrkesaktiv og bor i sentrale strøk av landet. 

Den ny folkehelsemeldingen vil rette søkelyset på forskjellene:

-Kjønnsforskjeller - det kommer en egen kvinnehelsestrategi

-         Den voksende innvandrer befolkningens spesielle helseproblemer og behov for tilpassninger.

-         Geografiske forskjeller i helse og

-          De sosiale ulikeheter i helse som vi finner i det norske samfunn.  

Når den nye stortingsmelding om folkehelse, som dere hørte statsministeren annonserte i sin nyttårstale, kommer i nær fremtid vil dere se at den har fokus på konkrete tiltak. Den blir slik sett problemorientert.  

Jeg har til gode å se hvem som setter den lokale folkehumoren på dagsorden og bringer humor inn som en del av folkehelsearbeidet. For humor må en ha, skal en overleve det meste. Denne bygda har rike tradisjoner for folkelig humor. Fortellergleden og humoren bæres videre etter Edvard Elsrud. ”Underveis” som ble en kommunal markering av 2000 årsjubileet, og trakk frem mye kreativitet, hjertevarme, engasjement og foretellerglede. 

8) Hvilke utfordringer møter 90 –åringen?

Hedalen helselag er runnet av en tid, med  røtter til noe grunnsolid, og båret oppe av folk som er glade i bygda. Hedalen helselag kjenner sitt lokalmiljø på pulsen. Helselaget har ved sitt nærvær og virke vist at det hele tiden ser over terskelen til fremtiden.  

Sist og ikke minst ved den nye økonomiske modellen som Helselaget var delaktig i overfor kommunen.   

Det ligger store potensialer for trivsel og mestring av hverdagslig liv når kreativitet kan frigjøres til befolkningens beste. Det er en utfordring å få det til, men vi har hatt knappe økonomiske tider før i historien også – den gang helselaget solgte lodd for 10 øre stykke for å lønne søster Olava. Da som nå ble arbeidet båret oppe av kreativitet, kjærlighet og barmhjertighet. 

Dagens utfordringen knytter seg til å:

-         bevare hjertelaget

-         ta vare på omsorgsevnen

-         stimulere kreativitet

-         være tydelig på de mål dere setter dere.

-         spørre om innsatsen har virkning i forhold til det mål dere satte, og det dere gjerne vil oppnå.

-         formidle til barna og unge at de selv legger grunnlag for egen helse

-         se på hvordan helsetilstanden endrer seg i bygda og kommunen

-         ha  øye for sosial ulikhet og ulikhet i helse

-         få helselagets ”oldebarn” – dagens unge til å melde seg inn i denne vitale 90 åringen og bruke sin evne til å utjevne ulikheter og fremme trivsel

-         få helselagets ”oldebarn” som besitter kunnskap til å gi det videre til Oppland nasjonalforening

-         få helselagets ”oldebarn” som forstår den teknologiske utvikling til å pløye denne erfaring inn i folkehelsearbeidet.

-         tenke på tvers av tradisjon og organisasjon

-         levere faglige innspill til lokalpolitikerne

-         lese den nye folkehelsemeldingen og se hvordan dere kan bidra i folkehelsearbeidet

”Den bygda ho er gamal , med sagn frå svunnen tid,

 om bjønn som under alteret i kjørka hadde hi.

Om svartedauens pest, da bamsen sjøl var menighet

og organist og prest.

 (E.Elsrud). 

 Helselaget skal nok ikke ha så mange funksjoner som bjørnen, men helselaget må føres videre av hele bygda i all sin forskjellighet, av folk som er glade i bygda og som trives aller best her.

Gratulerer med dagen – og lykke til de neste ni-ti-år.

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |