Kommentaren

100 centimeter

-Av Lars Elsrud-

Livet vårt og alt rundt oss blir mer og mer standardisert. Ja, det foregår vel egentlig en god del forsøk på å standardisere oss mennesker også, særlig hva form og utseende angår.

Det går hvert fall an å dele standardisering inn i tre grupper:
- ”juridiske standarder”
- ”forenkler hverdagen standarder”
- ”sosiale standarder”
Alle disse tre begrepene er tatt fra eget hode, og ikke fra noen begrepsstandard – tilfelle noen flere enn jeg selv lurer på hvorfor akkurat disse uttrykkene benyttes her.

Det er en ”juridisk standard” at Ådalen skal kjøres i 80 km/t. D.v.s. at hvis du på tørt, fint sommerføre kjører i 90 km/t så irriterer det de som har satt denne standarden såpass mye, at du må fylle opp statskassa med noen hundrelapper om du blir tatt. Kjører du i 70 km/t i Ådalen på glatt vinterføre, da irriterer du grenseløst de andre trafikantene som jo mener at 80 km/t er standarden. Disse kan ikke bøtelegge deg, bare tute og vise deg hvor lang langefinger de har.

Apropos lengden på langefingrer. Nå er det ingen standard for hvor lange de skal være. Men det kunne det vært. Da ville vi sannsynligvis vært over på ”forenkler hverdagen standarder”. Det er nemlig veldig greit, hver gang jeg skal kjøpe en elektrisk artikkel, at jeg slipper å ha med målebånd for å måle avstanden mellom tappene på støpslet. For å se om det er samme avstand mellom de, som det er mellom hullene i kontaktene hjemme. Det ville vært ganske krevende å være kunde, om noen radiostøpsler hadde 2,3 cm mellom tappene, i stedet for 1,8 cm. Ekstra krevende ville dette vært om centimeterne på målebåndene ikke var standardisert.

Så har vi ”sosiale standarder”. Det er en sosial standard at kjærester ikke bør ha større aldersforskjell enn 10 år. Det er også en sosial standard at hedøler ikke er hedøler før både foreldre og besteforeldre har vært hedøler. Og besteforeldre har jo ikke vært hedøler om ikke deres foreldre og besteforeldre var…..
Det er også ”sosiale standarder” at folk kan gjøre det ”så bra”, men ikke ”så bra”, uten å bli baksnakket - enten det nå gjelder penger, etablering av firma eller annet. Av en eller annen grunn faller fotballspillere utenfor denne ”sosiale standarden”, mens f.eks. personer som fra grunnen av bygger opp et vellykket firma, som gir mange arbeidsplasser, ikke gjør det.

Kort oppsummert: Hverdagen er full av standarder. Noen av disse er helt nødvendige. Noen er svært praktiske. Men det er også noen vi med fordel kunne ta opp til revidering litt oftere enn hva tilfellet er. Både jeg og du kan selvsagt sende leserinnlegg til Aftenposten om at fartsgrensen i Ådalen bør heves til 90 km/t. I hvert fall på tørt sommerføre.
Men det skal nok mye til at Samferdselsministeren av den grunn kaster seg rundt, tar med svart maling til Ådalen, og endrer alle ”80-skiltene” til ”90-skilt”.
Det vi derimot kan gjøre, og som vi har innflytelse på resultatet av. Det er å ta opp til nøye vurdering mange av de ”sosiale standarder” vi møter hver dag. Det er ikke umulig at flere av disse faktisk burde vært revidert. Og jeg og du kan bidra til at de blir det.

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |