Fakta om valget: ny valglov – nye ordninger

15. september er det kommune- og fylkestingsvalg.  Valgloven er endret, og her kan du lese om det som er nytt.

Registrering i manntallet:

Det er registrert bostedsadresse den 31. mai som avgjør hvor man kan stemme på valgdagen. Tidligere år var fristen 31. mars.

Folkeregisterforskriften er endret. Studenter kan nå velge om de vil melde flytting til studiestedet. De blir eventuelt manntallsført og stemmeberettiget i studiekommunen. Frist for å melde flytting er 31. mai. Folkeregisteret gir nærmere opplysninger.

Forhåndsstemmegivningen i Norge:

Perioden for forhåndsstemmegivning er fra mandag 11. august til og med fredag 12. september. Tidligere år startet forhåndsstemmeperioden 15. juli.

Poststemmegivningen er avviklet. Det er nå kommunene som har ansvar for å motta forhåndsstemmer.

Det blir ikke sendt ut valgkort til alle velgerne, slik som ved tidligere valg. Enkelte kommuner vil imidlertid selv produsere valgkort og sende ut til velgere i egen kommune

Kommunene avgjør hvor det skal mottas forhåndsstemmer. Det skal mottas forhåndsstemmer på helse- og sosialinstitusjoner. For øvrig avgjør kommunen etter behov hvilke andre egnede steder det skal mottas forhåndsstemmer.

Det er fastsatt i forskrift at stemmegivningen skal foregå i lokaler som er lett tilgjengelige for alle, også velgere med funksjonshemninger.

Kommunene skal kunngjøre når og hvor det er mulig å forhåndstemme.

Uavhengig av hvor i landet velger er bosatt, kan vedkommende avgi forhåndsstemme i en hvilken som helst kommune. Forhåndsstemmen sendes til velgerens hjemkommune/hjemfylke.

Velgere som forhåndsstemmer i en annen kommune enn der de er manntallsført, får utdelt én stemmeseddel for hvert av valgene. Her står alle registrerte partinavn i alfabetisk rekkefølge, og man kan krysse av ved det partiet man ønsker å stemme på. Tidligere fikk velgerne utdelt ett stemmeseddelhefte for hvert av valgene med én stemmeseddel for hvert parti.

Forkortelse av partinavnene er også trykket i punktskrift på de stemmesedlene som er omtalt i foregående punkt.

Stemmegivning på valgdagen:

Kommunene skal kunngjøre når og hvor man kan stemme på valgdagen.

På valgdagen skal det ikke lenger brukes stemmeseddelkonvolutt. Stemmesedlene skal brettes av velgeren og stemples av en valgfunksjonær før de legges i urnen.

Retting på stemmesedlene:

Det er nye regler for retting på stemmesedlene både ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg.

Velgerne kan både ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg gi personstemme til en eller flere kandidater på stemmeseddelen. Det gjøres ved å sette et merke i en rute ved kandidatens navn.

Det er ikke lenger mulig å stryke navn.

Ved kommunestyrevalg er det fortsatt adgang til å føre opp såkalte ”slengere”, dvs. gi personstemmer til kandidater på andre lister.

Ingen stemmesedler blir forkastet selv om de er rettet på feil måte.

Kandidatkåring:

Kandidatkåring ved kommunestyrevalg: Kandidatnavn som står med uthevet skrift, øverst på stemmeseddelen, får et stemmetillegg av partiet. Det betyr at disse kandidatene får et antall personstemmer som tilsvarer 25 prosent av det antall stemmesedler partier får ved valget. Disse kommer i tillegg til de personstemmer velgerne har gitt. (For eksempel: uthevede kandidater på en liste som mottar 100 stemmer, får et stemmetillegg på 25 personstemmer.) De som får flest personstemmer, blir valgt.

Kandidatkåring ved fylkestingsvalg: Kandidater som har fått personstemmer på 8 prosent eller flere av stemmesedlene, velges først, i rekkefølge etter antall mottatte personstemmer. Deretter følger øvrige kandidater etter rekkefølgen på listen. Person­stemmer som ikke overstiger 8 prosent settes ut av betraktning ved kandidatkåringen.

Partiene kan ikke gi stemmetillegg til kandidater ved fylkestingsvalg.

Ordningen med geografiske utjevningsmandater ved fylkestingsvalg er opphevet.

Mer informasjon om valget finnes på departementets valgside på internett:

Kilde:  Odin.dep.no

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |