Kommentaren

Fisken biter

 -Av Wenche Størseth-

Nå er de første ”herremåltider” inntatt ved Strøen med stekt ørret og varmrøkt sik. Det er ikke jeg som er storfiskeren, men jeg har deltatt på uttallige fisketurer og halt fisken i land.
Det jeg kan, er å tilberede og å servere fisk, en såkalt ”fiskerinne”, som er det nærmeste en tittel jeg noen gang kommer.

At jeg i det hele tatt skulle skrive om fisking, overrasker kanskje mange, ikke minst meg selv. Det er ikke akkurat for at fisken ”biter” for tiden, men at noen også hevder at fisken har følelser! Da det ble kjent at Norges Jeger- og Fiskerforbund, Statskog og Sølvkroken AS også i år arrangerte Skolestangprosjektet som betyr at 40.000 skolebarn fikk utdelt fiskestang, var det noen som ropte: ”Stopp”! Dette ”noen” er Dyrebeskyttelsen. De mener at fisk kjenner smerte, og at barna på denne måten lærer å pine fisken!

Med bakgrunn i vår langstrakte kyst og alle som livnærer seg på fisk i vårt land, er fisk en helt naturlig sysselsetting. Fra tidenes morgen har jakt og fiske vært menneskets måte å livnære seg på. Fisking er både en tradisjon og et levebrød for mange. Hvordan kan noen nekte våre barn å ta del i dette?

Hvor går egentlig grensen? Hva med alle maurene vi tråkker på, myggen vi slår i hjel og fluene vi smeller til? Dyrebeskyttelsen synes det er tilstrekkelig at barna kan gå på tur med fotoapparat og kikkert for å oppleve naturen! Men hva vil barna? Barn er aktive, og de vil helst være i ett med naturen. Hvorfor skal ikke vi kunne bringe vår fisketradisjon videre til våre barn og barnebarn? Hvorfor skal man ikke lære barn å fiske, noe som samtidig bringer dem ut i naturen med alle de opplevelser det innebærer?

Skolestangprosjektet kan umulig oppfattes som annet enn positivt og bør mottas med STOR TAKK! Jeg husker godt at vi kjøpte fiskestang til vårt første barnebarn da han var 4 år. Han ble så stolt og skulle ut å fiske med èn gang. Vårt håp var naturligvis at dette også skulle skape en økende interesse for friluftsliv og som ville føre til mange turer i skog og mark. Jeg vet at vi har oppnådd noe. Jeg mener at Dyrebeskyttelsen med sitt utspill har bitt seg selv i halen, men som før nevnt fisken biter også – så vi sier bare: ”Skitt fiske”!!

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |