Tur til Nederland?

-Av Kjellaug-

Har du lyst til å bli med til Nederland i 4 dager? GOD TUR! 

Fly til Schipol fra Gardermoen. Fra vårt flyvindu skuer vi ned på noen lange striper i alle regnbuens farger. Dette er tulipanåkre, lar vi oss fortelle.

På flyplassen blir vi henta med leiebil og kjører til Vollendam, en koslig liten by like ved havna. Vinden er det første vi møter på. Vi må nesten holde oss fast i bilen så vi ikke blåser innover i landet.

Leiter oss fram til hotell Lutine, som skal ligge i Dronninggate 30. Ja, der sitter en mann i bronse, full størrelse, på en benk rett over gata til inngangen. Resepsjonsdama finner nøkkel og følger oss ned i smuget bak hotellet. Trappene er smale, jeg lurer på om kanskje det er best å gå sidelengs..   Rommet er i halvmørke. Do opp en trapp, og bad ned en annen trapp. Det lukter mugg. Men sengene er reine og innbydende. 

Neste dag vandrer vi videre i Dronninggata. Souvernirbutikken er neste stopp. Damene bak disken er blide som smørblomster når vi plukker i hyllene. Å, så mange fine, små ting! Alt fra dørskilt, kjøleskap-pynt til vindmøller og tresko. Ute på gata er vi nedlessa med pakkenelliker i alle fasonger.

Videre innover gata til et fotohus. Der blir vi kledt i nasjonaldrakter, stilt opp og foreviga.

Så kjører vi mot Eindhoven. Etter vegen her ser trærne ut som om de vokser på kommando. Fint er det i alle fall, og så flatt som ei pannekake.

Apropos pannekake – Pannekakehuset må vi besøke. Vi finner ett som er bygd på tradisjonelt vis av teglstein. Alle hus er det. Smale og høge. Gater og plasser er også av teglstein. Til og med kjøkkeninnredning og to av veggene inne. Fascinerende!

”Teglstein har vært bygningsmateriale i mer enn 5000 år, laget av dertil egnet leire og sand. Brennes ved slutt ved ca 1000 grader C”, kan vi leser på et skilt.

På alle hus, i tredje etasje under mønet, stikker en bjelke på ca halvannen meter fram. En stor krok er festa i ei talje til bjelken. Vår utmerkede guide og sjåfør, Mirian, forteller at dette er for å heise opp møbler og andre ting som skal inn i huset. Da trappene er så smale, er dette en grei måte.

I Keikenhof er den kjente tulipanparken. Her er et overdådig og fantastisk syn av tulipaner, svibler, amaryllis, rhododendron, perleløk og en mengde andre blomster.

Tulipanen er innført fra Tyrkia. Kom til Norge i 1694. I Nederland 1590, da de begynte å dyrke i stor stil. Det finnes over 1000 arter og kalles svibelsvindleren.

Regn og torden overrasker oss, så vi får bare 3 timer her. Men dette kan vi ta fram fra minnet og gjenoppleve i lang tid.

Landbruk er viktig i Nederland. Vi passerer mil på mil med grønne marker på veg til Eindhoven. Ikke et gjerde eller skigard er å se her, men jordene er atskilt av ca 2 meter breie kanaler. Der drikker dyra. Kyr og sau vasser i grønt, saftig gras.

Framme i Eindhoven passerer vi den velkjente Pillips stadion, Fotball p.s.v. Eindhoven. For meg ser det ut som et gedigent luftskip, men brølet fra kampen som akkurat pågår, høres i mils omkrets. Trivelig by forresten, og her skal vi på Kina-restaurant. Der er vi venta. Pene, små blåkledte damer tar i mot oss, behandler regnjakkene våre som den dyreste pels og nikker oss på plass. Alle bord har en halvannen meter lang steikeplate. Der tar en tryllekunstner av en kokk plass og tryller fra de lekreste små retter. Vi får pinner å spise med. Oi, tenker jeg, den perfekte slankemetode! Men dog, jeg lærte fort, og forkasta den ideen.. 

Nest siste dag kjører vi mot Amsterdam igjen. Sola skinner fra skyfri himmel. Her skal vi ligge på vandrerhjem. Prøver både tog og drosje. Drosjesjåføren vår er fra Bangladesh. Men han og Mirian behersker flere språk, så vi kommer akkurat dit vi skal. Vi vandrer på våre bein og besøker Anne Franks hjem. Stor opplevelse! Alle som har lest boka eller sett filmen blir satt mange år tilbake i tid. Krig skulle være forbudt, fastslår Kari Britt.

I Amsterdam er det stor trafikk. Gatene er fulle av biler, busser, trikker og, ikke minst, sykler!

Det virker som om alle sykler. Lurt å ha den styggeste sykkelen, da er det mindre sjanse for at den blir stjålet.

Gatene er smale, og fortauene enda smalere. Der yrer og kryr det av alle slags folk. Finnes det en liten plass, er et teppe bredt ut med alskens rare ting å få kjøpt. Her er det best å ta ryggsekken på magen og pengene i lomme under genseren. Fløyte- og trekkspillmusikere på alle gatehjørner. 

Etter frokost siste dagen, som består av bolle og frukt i en pose, suser vi til siste bestemmelsesstedet. Etter to timer i lufta, tusen opplevelser rikere, noen euro fattigere, lander vi på norsk jord.

Å, for et vakkert land vi bor i! TAKK FOR TUREN!

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |