”Påske-måren”

-Av Viggo og Wenche Størseth- 

”Påskeharen” kom i år også, med påskeegg til barnebarna på hytta. ”Påske-måren” derimot, var en uventet og sjelden gjest, og ble påskens ”grøsser” for oss.  

Når de første småfuglene kommer om våren, legger vi raskt ut solsikkefrø, brødsmuler og annet godt på fuglebrettet og i ”brødskuffen”. I år ble fôringsplassen bokstavelig talt ranet av to firbente, brune småtasser. Vi har tidligere hatt besøk av både mår og mink helt oppå terrassen. Minken har til og med vært i skjulet og stjålet fisk som vi hadde lagt i et fat! 

En kveld i skumringstimen, så vi en skygge av et firbent dyr luske bort fra fôringsplassen rett foran hytta. Det viste seg å være måre! Om morgenen var fuglebrettet tomt for mat, og ekskrementene den hadde etterlatt seg, var ikke til å ta feil av.  

Neste kveld, nøyaktig på samme tid, kom måren tilbake. ”Mårtimen” opprant. Det som vi nå fikk oppleve, var to mårer, hun og han, som angrep fôringsplassen i desperasjon! Fuglehuset er festet på flaggstangen vår, og en mår satt oppå huset mens den andre angrep nedenfra, og inne i fuglehuset lå de deiligste delikatesser, kakerester, poteter og brødbiter.  

Vi åpnet vinduet inne fra hytta, men da hoppet de ned og løp vekk. Like snart var de tilbake, og nå ville vi ta bilder. Til og begynne med reagerte de på zoomen på kamerat som ga lyd fra seg, men etter hvert ble de vant til den, og det eneste de tenkte på var å sikre seg all maten.

De lot seg fotografere etter hvert, men viftet med den svære halen og freste som katter. Det var nok vi som var ubudne gjester for måren! 

Neste kveld da ”Mårtimen” nærmet seg, satt ”gubben” seg på post ute med kameraet klart.

Litt redde og nysgjerrige var våre firbente venner, men sulten tok tydeligvis overhånd. De hoppet opp i brødskuffen og klatret opp i fuglehuset og rensket alt. ”Gubben” kom inn fra kulden, var tydelig opphisset og med høy puls. Dette hadde han aldri opplevd maken til.  

En mer levende og sjelden underholdning skal man lete lenge etter, mye bedre enn den verste ”påskegrøsseren” for oss. Naturen i seg selv kan ofte gi de sterkeste og mest dramatiske opplevelser, og ”Påske-måren”  - han har virkelig satt sine spor! 

Naturhilsen fra

Viggo og Wenche Størseth v/Eventyret i Vassfaret

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |