Et tips til en vårlig geskjeft kan være gå på et samlivskurs. Samlivet handler om å ta vare på hverandre i et parforhold. Og det er nødvendigvis ikke så enkelt. Respekt, trygghet, vennskap, humor, tillit og alle disse fine og flotte orda som ble lovt engang for lenge siden, kan oppstå som nokså ukjente og fjerne begreper etter hvert. Åra flyr, vi sitter i hver vår godstol foran TV`n, og interessen for den andre avtar.

Kanskje tenker vi at dette går av seg selv, og det gjør det kanskje - for noen. Og hvordan pleie et forhold som man hører så mye om!

”Han ser meg ikke lenger” er et velkjent begrep eller ”hun bare kjaser og maser om alt som er gæærnt…….”. ”Vi sitter bare der og åra går, jeg orker ikke mer”.

Kanskje kan det være ganske forståelig… 

De fleste av oss har vel kjent at det er utfordrende å leve sammen. Vi har det travelt, og det å prioritere hjemmebanen er ofte det vanskeligste. Det er vanskeligere å si nei til gjengen der ute enn å beklage at ”hjemme med familiekvelden” må droppes. Kanskje er det mer prestisje og oppmerksomhet rundt det å være aktiv utad, og oppmerksomhet trenger vi jo…

”Nei dessverre denne uken skal jeg være hjemme med familien fem kvelder”. ”Ikke vær så treig`a, var du ikke hjemme i går, gubben er jo hjemme”.

Mange har vel kjent at i travle perioder kan forholda være utfordrende. Ofte kan det være den ene parten som farter, mens den andre trenges hjemme. Det gir lett noen sure miner, småtinga blir ikke tatt og gnisningene kommer. Små bagateller som hvem som skal ta middagsoppvasken blir et svært sårt tema. 

Og så var det kommunikasjonen da når vi endelig setter av tid til å snakke. Den ene ( det må vel være mannen……? ) sitter å prater og prater, mens den andre ikke sier et ord. Verdensmesteren i ord og følelser er i gang og den andre mister munn og mæle og trekker seg stille bak avisen. Og det skulle han da aldri ha gjort……. 

Lite veit vel jeg om det å være mann, og enda mindre veit vel mannfolka hva det vil si å være kvinne…. Utfordringer? Ja, ikke reint sjeldent. 

Pessimistisk? Jo det stemmer vel det. Kanskje neste kommentar kan handle om det positive i et samliv, for det finnes det masse av. Men det som kan og skal være så fint, blir lett trøblete, og mange skiller seg fordi de ikke orker mer. Det er en slitsom og tøff prosess for mange  parter, og er noe jeg tror de færreste ønsker i utgangspunktet. 

Fasitsvar finnes sjelden, men et tips ved siden av å sette av tid til hverandre er å dra en helg på samlivskurs. ”Nasjonalforeningen for folkehelsa” har kurs, og ”Samlivssenteret på Modum” har kurs som kan anbefales. Mange sitter vel med en tanke om at så ille er det da ikke med oss. Men det trenger ikke være ille, det handler om å utvikle et forhold, gjøre det enda bedre og å forebygge. Tema om kommunikasjon, sex, vennskap, trygghet, faresignaler og andre fantastiske og kanskje like frustrerende ting formidles kreativt og spennende så det kjennes aktuelt for de fleste av oss. Og ikke minst -du setter av en helg med god mat, godt drikke og ….kjæresten. Noe hokus pokus skjer vel ikke for alle, men nyttig og lærerrikt er det stor sannsynlighet for at det er.

Lykke til karer, det er faktisk like mange av dere som av det motsatte kjønn der. Noen ganger flere….