Pelle 1 eller Pelle 2?

Tirsdag 11.11. hadde Hedalen barne- og ungdomsskole storfint besøk i flere timer.  En tiur satt i ei furu på nedsida av skolen.  Han lot ikke til å bli skremt av verken elever eller lærere som naturligvis ville ta en nærmere titt på gjesten.

Det var i 1998/99 vi sist hadde besøk av en lignende storfugl.  Den fikk navnet "Pelle tiur".  I tre måneder gjestet han skolen og nabolaget.  Han ble til og med kjendis i VG. Globalnytt dekket også den saken.

Som regel er slike fugler temmelig sky. Hormonforstyrrelser kan være årsaken til at de oppsøker befolkede steder. Storfuglen er vår største hønsefugl. Hannen, tiuren, kan bli 4-5 kg, mens hunnen, røya, bare blir knapt 2 kg. Etter det jeg har lest, kan tiuren bli opptil 10 år. 

Tiuren som besøkte skolen tirsdag, beitet furu. Tiur  spiser ofte barnåler. Det hender da at den spiser småstein for å male opp barnålene. Dette gjøres i "kråsen" som sitter i halsen til fuglen. Om sommeren og høsten sier den ikke nei takk til blåbær.

Tiuren er en vanligvis en sky fugl, men under leiken om våren når hannene møtes på de faste spillplassene, blir de så opphisset at de ofte glemmer å være forsiktige.  Hannen kan bli "spillegal" i hekketiden og angriper alt som beveger seg, både mennesker, hunder og biler.  

Den balanserer fint i trærne og er flink til å ta seg fram på bakken.  Når den blir skremt, flyr den som regel av gårde med bulder og brak.

I april samles hannene på tradisjonelle spillplasser. Spillet innledes med en serie kneppinger, "pelepp pelepp", som følges av klunken, et kraftig "plopp", deretter med sliping (ca. 3 sek., høres ut som kvessing av ljå på slipestein). Hunnen har et kaklende "kråkk kråkk kråkk" som høres særlig i "høneuka" omkring 1. mai.

Les mer om tiur her.

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |