Grunneierne må samarbeide!

SIGRID HAUGEN

--Organisering, samarbeid og planlegging er grunnlaget for å lykkes med utvikling av hytteturisme. Det sa konst. konserndirektør Kristian Sanaker i Trysilfjellet BA på et godt besøkt bygdemøte i Hedalen torsdag kveld.

Grunneierne i Trysilfjellet organiserte seg for 30 år siden, all planlegging og utbygging har siden skjedd i utmarkslagets regi, uavhengig av eiendomsgrenser. Her er grunnlaget for Trysils suksess som turistdestinasjon.

Næringslivsgruppa i Småsamfunnsprosjektet hadde invitert til temamøte om turisme og næringsutvikling. Konserndirektøren, med bakgrunn som skogbruker, utmarksplanlegger og aktiv i utviklinga av reiselivet i Trysil gjennom 30 år, var invitert for å fortelle hvordan de i Trysil har kommet dit de er i dag, med Norges største alpinanlegg.

Ole Bjarne Strømmen i Sør-Valdres Utvikling kom først med noen bakgrunnsopplysninger om forholdene i Sør-Aurdal.
Kommunikasjon med hytteeierne og tilrettelegging av skiløyper er en viktig del av det SVU arbeider med. Men vi mangler et samordningsorgan som kan serve de som er på jakt etter hytte.

Antall byggemeldte hytter:
2001: 32, herav 14 i Hedalen
2002: 41, 16
2003: 34, 8
Hittil i 2004: 35, 5

Det er stor etterspørsel etter tomter i Fledda, et hyttefelt som nå er ”fylt opp”, mens andre områder har ledige hyttetomter.
Det første hyttekjøperne spør etter, er beliggenhet. Deretter er skiløyper en viktig faktor.
Et prøveprosjekt med høgere standard på skiløyper ble gjennomført på Reset i påska i år, og de fleste tilbakemeldinger var positive. Gode skiløyper fører til mer bruk av hyttene.
Strømmen mente at i hytteturismen ligger Hedalens største mulighet hva næringsutvikling angår i tida framover.

Kristian Sanaker fra Trysilfjellet BA hadde ordet det meste av kvelden, og vi fikk høre om en eventyrlig utvikling fra oppstarten av grunneierlaget tidlig på 70-tallet til dagens omsetning på 250 millioner!
Viktige stikkord for å lykkes: ORGANISERING - PLANLEGGING – UTBYGGING, i nevnte rekkefølge.

I Trysil starta de fra et tilnærmet nullpunkt. Drivkreftene var: Trysil kommune, Trysilvassdragets skogeierforening og grunneiere. Trysilfjellets utmarkslag ble stifta i 1971, med 13 medlemmer fra starten, som hadde 1 andel pr. dekar.
Skifta navn i 2003 til Trysilfjellet BA, nå med 23 grunneiere og 106.000 dekar innmeldt areal.
Minste grunneierarealet er 200 da, det største 30.000. Kommunen er en stor grunneier, med 20 % av arealet.
Et viktig prinsipp: All planlegging har skjedd uavhengig av eiendomsgren-ser, og alt skal gjøres i utmarkslagets regi.
På spørsmål fra salen om dette var en god modell, svarte Sanaker et ubetinga ja. De ville organisert seg på samme måte i dag. Vesentlige vedtak har vært enstemmige.
I 2001 ble andelsprinsippet endra til: 1 andel pr. påbegynt 100 dekar, og 1 andel pr. 4 dekar utnytta til utbyggingsformål.
Stemmegivningen ble endra fra 1 stemme pr. andel, til en gradering fra 1 stremme for 1-25 andeler og opp til 20 stemmer for over 550 andeler. Totalt stemmeantall er 103.
Mange grunneiere og familiemedlemmer jobber nå i systemet, som har over 300 årsverk totalt.

I starten ble tomtene festa bort, men utviklinga seinere har gått mot salg. Unntaket er næringstomter, som fortsatt festes bort.
Høgstandardtomtene er de mest etterspurte. Folk vil helst sette på seg alpinskiene ved hyttedøra, kjøre ned bakken og fraktes tilbake til hytta!

Norm for nødvendig standard i et område for utleiehytter:
• Helårs bilveg
• Vann
• Avløp
• Strøm
• Kabel-TV
• Telefon
• Tilbud om vaktmestertjeneste

I Trysil har de også utvikla et sommertilbud, i form av golfbane, rafting, flåteferder, elvesafari, elgsafari med mer.
Det er svært viktig at hyttene blir mye brukt. Det er ikke antall hytter som teller i statistikken, men antall senger. Trysilfjellet har 17.000!
Halvparten av alle gjestene kommer fra Danmark, 22 % fra Sverige og bare 17 % fra Norge. Diverseposten øker, og Øst-Europa er et marked som kommer for fullt.

Den viktigste målgruppa er familier med barn.

Trysilfjellet BA hviler ikke på sine laurbær. Nyskapning og produktutvikling pågår kontinuerlig. En snowboardbakke er et eksempel på dette.
Sanaker presenterterte prosjektet ”Trysil mot nye høyder” – et prosjekt for reisemålsutvikling 2003-2010, med følgende visjon:
Med gjesten i sentrum skal vi utvikle Trysilfjellet til Skandinavias beste reisemål for vinteraktiviteter, samt bidra til å gjøre Trysil mer attraktiv som destinasjon resten av året.

Vertskapet må ha kunnskap, alle ansatte blir skolert gjennom Trysilakade-miet, drevet av Trysil videregående skole.

Til slutt understreket Sanaker betydingen av god markedsføring. Her er Internett blitt den aller viktigste kanalen.

Les mer på  Trysil.com

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |