Har du bada til jul?

Mona Næss

Til julehøgtida er det mange tradisjoner og skikker som er knytta til kristne skikker og tradisjoner fra førkristen tid.

Bad: I bondesamfunnet var det viktig med en høytidelig renselsesprosess før julefesten. Først skulle mannen bade (ikke likestilling i den tida), deretter kona, så ungene og til slutt tjenestefolka. Om de bada i samme stamp uten å skifte badevann, sies det intet om. Så godfolk; Da er det bare å hoppe i stampen slik at du får unnagjort årets bad.

På Luciadagen, 13. desember, skal vi minnes den romerske jomfruen fra Syrakus som led martyrdøden i år 303. Lucia (betyr ”lysende” på latinsk) satte seg opp mot keiserens lover.

Julenek: I Norges Naturlige Historie (1753), av Erik Pontoppidan, finnes de første skriftlige opplysninger om juleneket. Utresket nek ble satt opp ved middagstider. Kom fuglene med en gang var det et varsel om et godt kornår.

Julegavene stammer fra romerne, påstås det. Her fikk tjenerne gaver fra overklassen for godt utført arbeid. Kanskje derfor noen får gaver fra sin arbeidsgiver og andre ikke?

Juletreet: er av nyere dato og dukket opp i Tyskland rundt 1605. I dag benyttes juletreet som en av julens fremste symbolbærere. Nord på Gran Canaria hogges det edelgraner som selges over hele øya før jul.

Ved: Juleveden må ikke forveksles med alminnelig ved. Den skal bestå av sju forskjellige tresorter (helst magiske) som hegg, or, selje, einer, krossved, geiteved og tysbast.

Ølbrygging: Gulating påla alle å brygge øl, og på 1500-tallet fikk folk bøter hvis de ikke brygga øl. Øl var gudenes gave, var overtroen. Det var høytid når husfaren utbrakte det gamle årets skål, og i henhold til loven – ”signet” julenatten med takk til Krist og St. Maria for godt år og fred. Ølet skulle være så sterkt at når den ”tredje drakk skulle den første kvede”.

Misteltein: er planten som drepte guden Balder. Den blir brukt som juledekorasjon og husk: Det er tillatt for kjærester å kysse hverandre under den.

Uro: I Norge var den første uroen en stor hengekrone av halm. Den hang i stua og beveget seg av lufttrekket i rommet. Hvis den sto stille når noen kom inn i rommet hadde vedkommende gjort noe galt og hadde dårlig samvittighet. Julekvelden ble uroen pyntet med papir, eller satt på bordet med stearinlys i.

Engler: betyr budbringer på gresk ”angelos”. Romeren Dionysos Areopagita innførte et englehierarki, delt inn i ni forkskjellige ordener.
Ære være Gud: ”Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i menneskers hans velbehag”. Slik avsluttes juleevangeliet og englenes budskap til hyrdene om Jesus fødsel.

6. januar: Hellig tre kongers dag feires til minne om de tre vise menn fra Østerland. Dagen feires 6. januar og kalles også Trettende dag jul. I Spania feires denne dagen blant annet ved at julepakkene blir åpnet. Litt uvant er det for oss nordboere at julegavehandelen derfor varer til ut i januar i Spania.

Nissen: Selvfølgelig tror vi på nissen! Spesielt han lille, dverglignende fyren av underjordisk opprinnelse som voktet på gårdene. Det er viktig å sette ut grøt til nissen på julekvelden slik at han fortsetter å passe gården, dyra og folka der. Dagens julenisse er en etterfølger av St. Nicolaus, den hellige biskopen fra Myra i Lilleasia.

På 300-tallet levde biskop Nicolaus som ble betegnet som barnas beskytter. Myten sier at Nicolaus oppsøkte barna med en kurv med nøtter og epler i den ene handa, i den andre hadde han et ris. Barna måtte fortelle om de hadde vært snille i løpet av året. Kvelden i forveien var det også vanlig å henge opp en strømpe slik at Nicolaus kunne legge gaver i dem i løpet av natta. Etter sin død ble Nicolaus en helgen, og hans minnedag er den 6. desember.

Mer innformasjon om jula fra A til Å.

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |