Tredje året på rad i Ao Nang,  Krabi

MAGNE SOLLIE

Vi så den komme langt ute i havet, langsomt gled den mot oss og vokste ettersom den nærmet seg stranden. Båter som lå ute på havet ble knust til pinneved! Så folk kravle seg opp på vrakrester og kjempet for å redde livet. Etter noen minutter nærmet den seg strandsonen. Måtte komme meg vekk! 

Før:

Her er paradiset med sol, varme, vennlige mennesker og god mat. Etter en god frokost tar de fleste turister som bor landfast og leier en av de mange longtail båter, som ligger langs stranden. Dette for å bli fraktet til de forskjellige øyene som ligger som perler på snor uten for Ao Nang.

Her er hvite strender med finkornet sand som kiler mellom tærne når en valser rundt barføtt. Havet er fullt av fisk i alle farger, når du snorkler rundt så er det som å dykke i et akvarium. Liv overalt både i havet og på land. Alle smiler til deg og prøver å gjøre oppholdet ditt så hyggelig som mulig. Det greier de med glans!

De fleste turister lider så vel ingen nød i Ao Nang. Lokalbefolkningen lever av turisme, en fullkommen symbiose. Det er helt utenfor alles forestillingsevne at en uhyggelig og fryktelig katastrofe kan hende her. Ingen jeg har snakket med kan huske at noe som helst har hendt her. Tiden kommer og glir langsomt forbi, uten at den legger igjen rifter eller sår på noe som helst måte.
Her er det ingen ”Storfus” som legger skogen flat, ingen Twin Towers eller OL på Lillehammer. Referansepunkter for tid eksisterer ikke her, før nå!

Dramaet:

Men nå blir det før og etter ”The Wave” som de sier her. Bølgen som ødela alt!
Så den komme langt ute i havet, langsomt gled den mot oss og vokste ettersom den nærmet seg stranden. Båter som lå ute på havet ble knust til pinneved! Så folk kravle seg opp på vrakrester og kjempet for å redde livet. Etter noen minutter nærmet den seg strandsonen. Måtte komme meg vekk!

Startet den lette motorsykkelen og kappkjørte med flere titalls sykler opp mot hotellet hvor jeg og familien var i trygghet. Etter den største og første bølgen gikk jeg ned for å se på ødeleggelsene. Istykkerslåtte båter og motorer lå overalt.
Motorsykler og noen biler, stein og bygningsmaterialer var slengt flere titallsmeter av gårde. Så båter som var løftet opp over veien og landet et par hundre meter fra stranden. Lett strandbebyggelse var ødelagt. Kaos overalt!

Hørte rykter om omkomne, men snakket også med en som hadde fire turister med i båten. Han så bølgen komme og fikk redningsvester på alle, slik reddet de livet. Heldigvis har ikke longtail båtene noe tungt overbygg, kun en pressenning som en sitter under, det reduserte nok skadeomfanget. En kano ble satt på vannet av to turister, de padlet ut for å hente en som sto på noen vrakrester i nærheten.
Alle var lamslåtte, ingen kunne forstå hvordan dette kunne hende!

Selv om folk så at bølgen kom, så var det mange som ble værende på murkanten ovenfor stranden for å se! De har hatt flaks de som overlevde når båter, vrakrester, motorer, røtter, steiner og annet rusk og rask feide forbi. Det blir sagt at ei lita jente ble med bølgene ut i sjøen, men har ikke fått det bekreftet.
Det er vanskelig å få noe som helst bekreftet når det gjelder skadeomfang i forbindelse med liv, men vi har ikke snakket eller hørt om noen som har mistet sine nære. Heldigvis.

Etterpå ble alt bare tomt. Turister gikk og filmet skadene, mens lokalbefolkningen diskuterte og vurderte skader eller stengte butikken og gikk hjem. Etter hvert kom politi, militære, sykebiler og sivile hjelpeorganisasjoner.
Nå ble alt bare kaos. Fløyting og blålys. Politiet sperret gater, måtte åpne dem igjen når presset ble for stort og sperret igjen og åpnet igjen. Tror en kunne spart seg alt styret.

De som ble reddet i Ao Nang ble reddet første timen etter bølgen. Utover kvelden ble et førstehjelpsområde etablert for mottak av folk ute fra øyene og overlevende fra båter/seilbåter ute på havet. Disse ble fraktet inn ved hjelp av militære patruljebåter, politi i gummibåter og helikoptre. Noen var friske nok til å reise videre mens andre ble sendt til sykehus med ambulanse.

I dag, dagen etter, når jeg sitter her og skriver, mens jeg spiser lunch, er det hektisk aktivitet i gatene og på stranden. Massivt militært utstyr er rullet inn. Vannvogner, pumpeaggregater for høytrykksspyling, veiskraper og kraner for å fjerne tyngre vrakgods. Mange mennesker spar, koster og spyler. Hvor alt dette kommer fra er et under! Tidligere forestillinger om et samfunn uten system er slått vekk. Halve byen og stranden er ryddet og gjort ren i løpet av formiddagen. Boder og andre forretninger åpner etter hvert som de blir vasket ut for mud og grus.

Stor er katastrofen for båteierne. Ca 200 båter her i Ao Nang er ødelagt. Det er ikke enkelt å få et slikt antall båter laget på kort sikt. Prisen på en longtail båt dreier seg om ca 10.000,- nok. I tillegg kommer motor. Nå vil det nok bli en enorm etterspørsel på båter, og verftene har sikkert ikke verken kapasitet eller materialer for å møte denne etterspørselen. Båtene er laget i teak.
Dette materialet begynner etter hvert å få restriksjoner for uttak i skogene siden det begynner å bli en truet art.

Prosedyrer for tørking av materialene er visst også viktig for kvaliteten av båten. Tørkeprosessen foregår også etter hvert som bordene blir formet under byggeprosessen. Å lage 200 båter tar nok noe tid, men når jeg ser på oppfinnsomheten hos Thailenderene så vil jeg ikke bli overrasket om at samfunnet er i gang igjen om kort tid.

Magne S med familie, Ao Nang, Krabi.

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |