Julekvelden

 

LARS ELSRUD

Den hjerteskjærende barnegråten vekket medfølelsen til alle de voksne i stua.
Det er ingenting som vekker slik medfølelse hos voksne, som et barn sin ekte gråt. En gråt som kommer av skuffelsens smerte. En skuffelsens smerte som kommer av et inderlig håp og et inderlig ønske - som brast.

Foreldrene skyndte seg til sin lille sønn som hadde åpnet alle sine over tretti gaver uten å finne det han håpet på, og sa med ekte innlevelse: --Vi skal kjøpe den lekebilen vi nå skjønner at du så inderlig ønsket deg, når butikkene åpner igjen.
Så blir skuffelsens smerte hos barnet og den dårlige samvittigheten hos de voksne byttet ut med glad stemning, konfekt og lekebiler som hadde vært pakket inn i mange av de andre gavene.

I Liberia renner det fra to store barneøyne i et tynt ansikt noen tårer stille nedover et kinn. Også disse tårene kommer av skuffelsens smerte. Men barnet med denne skuffelsens smerte har ingen krefter til gråt, så derfor renner tårene stille nedover kinnet.

Og hva hadde det vel hjulpet å gråte blant alle de andre både barn og voksne som gråter høylytt i flyktningleiren. Ingen ville lagt merke til eller brydd seg om gråten fra et barn til – eller fra hundre barn til for den saks skyld. Så det å la skuffelsens smerte bli til hjerteskjærende gråt er bare fånyttes bruk av krefter.

Jenta med de store, tårevåte øynene går stille hjem igjen. I morgen må hun rekke tidligere frem til matutdelingen, slik at hun ikke en dag til går glipp av matrasjonen sin.

Som er på en skje med kokt ris.