Fordypningsoppgave om Osho-bevegelsen og Mystic Mountain

Gunn Karin Fossholm er lærerstudent.  Den siste tiden har hun skrevet fordypningsoppgave om Osho-bevegelsen og Mystic Mountain. Flere hedøler har vist interesse for dette arbeidet, og Hedalen.no har fått tillatelse til å gjengi oppgaven.

Den blir publisert i forståelse med Mystic Mountain.  Første av tre deler publiseres i dag, og de to neste delene kan du lese fredag og lørdag. Vi takker Gunn Karin for at hun stiller oppgaven til disposisjon for oss!

Innledning: 

Temaet jeg har valgt i denne fordypningsoppgaven er nyreligiøsitet. Dette er en betegnelse på nye religioner og nye religiøse trender i Vesten. Mange ulike bevegelser har blomstret opp som alternativer til kirkereligionen, og også som en protest mot den vitenskapelige materialisme mot slutten av 1800-tallet. Det er typisk for mange av disse bevegelsene at de har hentet inspirasjon både fra Østen og Vesten. 

Ulike former for nyreligiøsitet  kom til Norge i annen halvdel av 1900 – tallet. Flere av disse retningene var indisk-inspirerte gurubevegelser slik som Hare Krishna, Skandinavisk Yoga, Divine Light Mission og Osho.  Det finnes om lag 30 ulike bevegelser med betydning i Norge i dag. I denne oppgaven vil jeg se nærmere på Oshobevegelsen. Problemstillingen jeg har valgt er derfor:  Hva står den nyreligiøse OSHO -bevegelsen for? 

 Grunnen til at jeg har valgt dette temaet er først og fremst nysgjerrighet. Hva er de opptatt av?  Hva tenker de omkring dypere spørsmål knyttet til religion/livssyn?  

På mitt hjemsted finnes det et meditasjonssenter som heter Mystic mountain. De har en tilknytning til denne bevegelsen, og jeg har vært så heldig å få et intervju med en  person derfra. Han har gitt meg verdifull informasjon både når det gjelder religiøse spørsmål, praktiske aspekter og personlige erfaringer. Dette intervjuet har vært avgjørende for den innsikten jeg viser til i oppgaven. 

Oppgaven inneholder en del ord og begrep fra fremmede tradisjoner, og jeg har derfor valgt å gi mange  forklaringer fortløpende i teksten. Deler av oppgaven har også et litt personlig preg. Jeg mener begge deler er viktig for å få en klar og bred fremstilling.  

Jeg har valgt å starte oppgaven med en kort biografi om Osho. Deretter kommer jeg inn på åndelige, praktiske og personlige sider ved bevegelsen. Meditasjon har fått  stor oppmerksomhet fordi dette er sentralt i Oshobevegelsen. Til slutt har jeg forsøkt å reflektere litt og trekke en konklusjon. 

Del 1:   GURUEN - OSHO

En guru er en åndelig veileder eller mester  som man ofte finner i hinduistiske og buddhistiske retninger. En guru har allerede nådd det mål som hans disipler søker, og betraktes gjerne som guddommelig.  

Osho (tidligere navn: Bagwan Shree Rajneesh) ble født i India i 1931. Hans foreldre tilhørte jainismen.

”Jainismen ( av jina – seierherre) er en indisk religion som ble grunnlagt av Vardhamana på Buddhas tid (400–tallet før Kristus). Den har fellestrekk med både hinduisme og buddhisme, og vektlegger bla. askese og en lære om motsetningen mellom sjel og materie(dualisme). Jainismen fokuserer ikke på det guddommelige, men på menneskets mulighet til åndelig utvikling.”( Winje 1999: 176)  

 Foreldrene brøt etter hvert med denne religionen og ble tilhengere av sin sønn og hans religion. Osho hevdet å ha et klart minne om sine tidligere liv, der han også gjennomlevde en rekke av de store religioner, og på den måten tok med seg deres visdom. Det forrige liv hadde han for 700 år siden, da han var like ved å gå inn i nirvana for godt, men av hensyn til sine medmennesker valgte han å bli gjenfødt en gang til. (Nirvana er i buddhismen, den salighetstilstand da individet befris for sjelevandringen etter at alle personlige ønsker og begjær er fullstendig utslettet; den store stillhet og ro, fullkommen hvile, utslokkelse, det store intet da personligheten forsvinner.) (Berulfsen og Gundersen, 2001) 

Han ble universitetsleder i filosofi i 1969 og slo seg ned i Bombay sammen med en flokk disipler - sannyasins.  Den som lot seg innvie som ”sannyasin” forpliktet seg til følgende:

·        - å kle seg i rødt eller orange (soloppgangens farge)

·        - å bære en mala – et halssmykke med 108 treperler, samt et bilde av Osho

·        - bruke sitt nye navn som ble gitt ved innvielsen

·        - meditere til bestemte tider.

I   1974 grunnla han et ashram i Poona i India. Ashram er en hinduisk form for kloster. Hans daglige foredrag ble tatt opp på bånd, trykt opp og utgitt i flere hundre titler.

 I 1981 innledet han en helt ny fase i sin virksomhet. Han sluttet å holde foredrag og gi intervjuer, og bestemte seg i stedet for å kommunisere gjennom sin taushet. 

Samtidig slo han seg ned i Oregon, USA og levde der som en taus opplyst mester. I denne perioden skjedde det en del skandaler rundt Osho og hans virksomhet. På grunn av disse skandalene, samt problemer med   immigrasjonsmyndighetene, ble han fengslet og  sendt tilbake til India i 1985. Han fortsatte sin virksomhet til han døde rundt årsskiftet 1989/90.  (Egedeinstituttet,) 

UTBREDELSE OG MÅL 

Bevegelsen har i dag sentre over hele verden. På 80-tallet var det mellom 10000 og 20000 sannyasins i ca.100 sentre i USA. Tidlig på 70-tallet begynte folk i Vesten å høre om Osho. I Norge er virksomheten først og fremst konsentrert til Oslo og Bergen der det blir drevet ulike meditasjonsøvelser, videofremvisninger etc.(Devanada, Osho Rajneesh Meditasjonssenter) Osho hevder å ha trukket ut essensen av det som er viktig for det moderne menneskets åndelige søken, ikke basert på en intellektuell forståelse, men ut fra hans egen eksistensielle opplevelse. Han tilhører ingen tradisjon men sier selv at han er starten på en helt ny religiøs bevissthet. Les her. 

Osho ønsket å lage en syntese mellom verdens religioner og vestlig terapi. Han hevdet å kunne forene alle de større verdensreligioner i sitt eget system. Osho mener mye av den menneskelige utvikling kan skje ved egen hjelp, men at det kan være en god støtte å ha kontakt med en åndelig opplyst mester. Han ser på seg selv som en slik åndelig mester, og betrakter seg som en arvtaker etter så vel Jesus som Buddha. Målet er å oppnå ”opplysning”. Det kan skje ved å komme bakenfor den normale bevissthet. (Sveinall: 1991)

Del 2: SYN PÅ SENTRALE RELIGIØSE TEMAER  

Osho har holdt foredrag til sine disipler og søkere fra hele verden som er publisert i mer enn seks hundre bind og er oversatt til mer enn tretti språk. Han uttrykker seg ofte motsetningsfylt. Dette er en måte han bevisst bruker for å unngå en ny dogmedannelse som likevel ikke klarer å utrykke virkeligheten fullt ut. Den verbale kommunikasjonen kan inneholde  begrensninger og misforståelser, mens virkeligheten bare kan erkjennes gjennom ”opplysning”. Innholdet i denne oppgavedelen bygger i hovedsak på  foredrag som Osho har gitt til sin tilhørerskare, og  er hentet fra boka ”Liv- kjærlighet –Latter.”(Osho:1995,nr 3)  

LIVET

Om livet sier Osho at det ikke noen filosofi, ikke et problem som skal løses, men et mysterium som skal leves. Mennesket går glipp av livet dersom de har en bestemt holdning til det. Med dette mener han at livet er så enormt at ingen holdning kan romme det, og at det derfor er umulig å sette det inn i en bestemt definisjon. Han ønsker ingen merkelapp på livet. Eksistensen er en orgasmisk helhet og en organisk enhet. Alt er en enhet, et enormt kontinent sammenbundet på mange millioner måter. 

DØDEN

Døden er den største illusjonen som finnes. Desto dypere man går inn i livet, jo bedre forstår man udødeligheten. Døden beskrives som å skifte klær eller hus, skifte former. Ingenting dør - ingenting kan dø. Det står videre at mennesket ved å forandre tristhet til feiring, kan lære å forandre/påvirke døden. Det oppfordres til å ta vare på og beskytte kvalitetene som man kan ta med seg når døden ødelegger kropp og sinn. Hele hans visjon bygger på at det ikke finnes noe annet rom enn her, og ingen annen tid enn nå. Den andre verden er ”skjult ” i denne verden. 

MENNESKET 

Eksistensen er ett, den er materie og ånd. Mennesket er fullstendig fritt. Livet er et tomt lerret som skal males. Ansvaret for malingen er overlatt til hver enkelt. Dette er en av de største gavene fra Gud, sier Osho. Mennesket har mulighet i seg til å bli det man ønsker, men det er opp til mennesket selv, og man er helt og fullt ansvarlig for seg selv.  Når Osho bruker ordet ansvarlig snakker han ikke om plikter og ansvar, han bruker det bokstavlig, og med det mener han at vi skal gi svar til virkeligheten. Han viser en respekt for individet ved å hevde at alle er unike og alle har en viss individualitet, alle er som de er, og alle er som de skal være. Mennesket skal vokse i samsvar med sin natur.  

GUD

Osho bruker ofte ordet Gud, men hevder allikevel at bortsett fra livet finnes det ingen Gud.  Livet er den eneste sannheten. Det finnes ikke noe skille mellom ånd og materie, eksistensen er ett. Han fornekter ikke Gud, men prøver heller å bringe han inn i et virkelig perspektiv, gjøre han levende - her og nå. Han hevder at enhver skaper en Gud i sitt bilde.  

KJÆRLIGHET  

Kjærlighet er alle menneskers dype trang til å være ett med helheten. Den dype lengselen til å oppløse jeg og du til en enhet. Ønsket om kjærlighet er ønsket om Gud.  Osho mener at ordet kjærlighet har to forskjellige betydninger. Det ene er et forhold, det andre er en tilstand. Om kjærligheten som et forhold sier han: ”Det øyeblikket kjærligheten blir et forhold, blir det en binding, fordi det er forventninger, og det er krav og det er frustrasjoner, og et forsøk fra begge sider på å dominere. Det blir en kamp om makt.”(Osho:1995: 91, nr 3)

Osho synes å være mer opptatt av kjærligheten som en tilstand. Kjærlighet er en tilstand som ikke kan forklares, den er livets dans. For å oppnå kjærlighet må man huske fire trinn: Være her og nå, forvandle giftene til honning, gi av seg selv og være ingenting. Han snakker om kjærlighet som et spirituelt fenomen og ikke som biologi, og sier videre at kjærlighetens virkelige  fiende er frykten. 

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |