SANG TIL 10. KLASSE 15. JUNI 2004.
Mel: Morgan Kane.
Året nittenåttiåtte ble de født –
10 små søte nurk, ja alt var rosenrødt.
Gjennom lek i barnehagen ble de kjent –
Snart så stod de der på rekke og var spent –
Første klasse – i nittifem.
Inger Hanne var den første de fikk se –
Etter hvert ble det en rekke lærere –
Sitte stille, ikke skrike, - va`kke lett –
De tre jentene ble rundt i klassen spredt –
Urosklassen – ble dens navn.
Så i mellomtrinnet, da tro Vallborg til.
Holdt dem litt i øra, de måtte tie still.
Dro på overnattingstur i bjørnens rike –
Ute i det fri – det kunne de nok like.
Slike turer – det var bra!
Og til Sandefjord i sjuende de dro.
For på leirskole det skulle alle jo.
Selv om snøen knapt var borte da de fo`r –
Kom de svært fornøyde hjem til far og mor.
- maur i senga - det til tross!
Ungdomsskolen ble det neste steget nå.
Ellen var den nye lærer`n de sku`få.
Mer alvor, mindre lek det måtte bli –
Men ho Ellen fikk så brått for liten tid –
- slekt må følge slekters gang.
Flere vikarer de fikk nå etter hvert.
Men de har da greid seg bra – og mye lært.
Dugnadsånden den var stor – ingen var sur,
Masse penger fikk de inn til avskjedstur.
Samarbeid kan – fungere bra!
Så før tiende vi alle spente var –
Hvilken lærer – kanskje trengte de en kar?
Og han Rolf var rette mannen for dem nå –
De har blitt en gjeng som vi er stolte tå`!
Vi ønsker dere – LYKKE TIL!
Takk til alle sammen som er samlet her.
Takk til Hedal`n skole – lærerne især.
Og til våre håpefulle her i kveld –
Smil til verden nå, og stol på dere selv!
Hilsen alle – FORELDRENE.