Fioler og multeblomster på 900 meters høyde-

Del I av en historie fra virkeligheten om overlevelse i Sommer-Norge

JANNICKE HEXUM

Det startet så flott både i mai og juni måned, med varme weekender på vår terrasse på Fledda med utsyn mot Manfjell, raske modige bad i badekulpen og varme velkomsthilsener til gjøk og ”alle fugler små de er som kommer nu tilbake.”

Forrige helg inspiserte husfruen multemyrene med blomstene som var kommet og var såre fornøyd,- sjekket at jeg hadde nok spann til høstens multeturer, at det var plass nok i fryseren og begynte å glede meg.
På veien bort til hytta fant jeg til og med et par forvillede natt og dag(fioler) som var kommet med på jordlasset vi kjøpte i bygda for å pynte på vegen.
Vi ønsket dem lykke til i det noe barskere klimaet på 900 meters høyde og håpet det ville gå bra med de små fiolene. Sommeren var kommet!

Så leste vi på Hedalens hjemmesider at det hadde vært rim på bakken og nattefrost!
Nattefrost, skrekk og gru, hva med multene?

Vi dro oppover den helgen skoleferien startet, og det ble verre enn vi fryktet.
Det sluddet lørdag, tåka hang tett, og jeg sendte varme tanker fra peis- og rødvinskos til deltagerne på den planlagte Berteturen. Dette kunne da vel aldri gå bra, ville de tøffe etterkommerne til Berte Skrukkefyllhaugen trosse tåka, sludd/snø og traske over fjellet i natten eller ville de avlyse i år?
I fjor var jeg selv en av de over 70 Bertene som la i vei over fjellet, men da var det bedre vær og vi så både solnedgang, fullmånen og soloppgangen på Hansesprangkollen.

Søndag morgen 20. juni våknet vi til hvitt dekke og trodde knapt det vi så.
Fiolene på veien ble reddet inn til et midlertidig bedre liv i et eggeglass, men multeblomstene har jeg ikke nok eggeglass til, de får klare seg som best de kan.
En kjapp tur på myra avslørte at blomstene enten var blåst bort eller snødd ned.

Hvis det mot alle odds lyser orange mot meg fra myra til høsten likevel,
ja, da tar jeg av meg hatten for bæra i Hedalen.
Da har de i tilfelle en overlevelsesevne og optimisme som bare kan være nedarvet fra Hedølene sjøl.
Tiden vil vise, jeg venter spent på del 2 av multethrilleren til høsten.

Jannicke Hexum