Olemic Thommessen besøkte Sør-Aurdal

 LARS ELSRUD

Referat, samling med stortingsrepresentant Olemic Thommessen for å presenter Sør-Aurdal sin viktigste næringslivskjede 15. april 2004.

Innledning

Sør-Aurdal Høyre arrangerte 15. april 2004 en samling der formålet var å presentere Sør-Aurdal sin viktigste næringslivskjede for poliktikerne, og da i særdeleshet stortingsrepresentant Olemic Thommessen og fylkestingrepresentant Jørand Ødegård Lunde. Fra styret i Sør-Aurdal Høyre møtte Lars Elsrud (som er referent). Samtidig var det et viktig poeng å gi vårt viktige næringsliv et møte og kontakt med sentrale politikere som Olemic og Jørand. 

Næringslivs- og verdiskapningskjeden som ble presentert var representert:

• Skogbruket: Ved skogbrukssjef Arild Haglund og skogeierne Per Halgrim Piltingsrud, Harald H. Hougsrud og Anette Hougsrud (som også er kommunepolitiker).
• Skogentrepenørene: Ved Andreas Råheim.
• Transportbransjen: Ved Einar Bruskerud
• Sagbruknæringen: Ved Gunnar Åsen (Begna Bruk AS)
• Ferdighytteprodusent: Ved Harald Arne Haugen (HEDDA AS)

Bakgrunnen for samlingen var at Olemic ønsket en dag i Sør-Aurdal for å bli satt inn i våre ”muligheter og umuligheter”. Styret i Sør-Aurdal Høyre ønsket da å sette næringslivet i kommunen i fokus, og spurte representanter fra kommunens aller viktigste næringslivs- og verdiskapningskjede, nemlig fra skogbruk til ferdig hytte. Alle som ble spurt stilte og ga viktig innspill til politikerne.

Nedenfor følger en punktvis oppsummering av hva som ble sagt.  

Mange av punktene i dette referatet er sendt med Oppland Høyre sitt innspill inn til arbeidet sentralt med stortingsprogrammet for neste stortingsperiode. 

Vi i Sør-Aurdal Høyre vil få takke alle som deltok på samlingen. Dette referatet sendes alle deltakerne. 

Skogbruket

• Skogbruket er en ”konjunktur innstilt” og miljøvennelig næring.
• Vanskelig å skjønne at det skal være en konflikt mellom skogbruk og miljøvern. Tilretteleggig av rammebetingelser og næringsutvikling rundt vern sammen med frivillig vern vil gi løsninger alle parter kan leve godt med.
• Det er stadig vanskeligere å ha folk ansatt.
• Skogbruket er ikke avhengig av statsstøtte på produktprisnivå. Samfunnet har derfor vært lite i skogbruket økonomisk. Offentlige tilskudd og apparat har derfor vært rettet inn mot langsiktig tiltak som f.eks. ungskogpleie, der inntektene kommer om 60-70 år. I konjunkturnedganger har det også vært bidratt litt for å sikre at infrastrukturen ikke forvitrer. Landbrukets utbyggingsfond er etter omlegging av skogpolitikken i 2001 plassert inn i ordinært statsbudsjett. Det er et problem at Landbruksdepartementet i dag ikke tillater å bruke tilskudd til planting.
• Det er grunn til å tro at oljenæringen ”lobber” for å få myndighetene til å tolke EU-direktivet om biobrensel som landbruk, for da behøver vi ikke implementere det. Det ser dessverre ut til at Landbruksdepartementet ”biter på” dette.
• Etter omleggingen av skogpolitikken ser en tydelig at de store skogeierne fortsatt investerer i planting, men ikke de små. Og eiendomsstrukturen i Norge er slik at de fleste skogeiendommer er små. Dagens skogbruk og tilgrensende næringer klarere seg fint uten at det plantes, det er ”morgendagens” næringsutøvere som får svi.
• Prognosene for virkestilgang i årene fremover viser en nedgang fordi det har vært en overavvirkning. Skogreservene er derfor å finne litt ”lengre opp i dalene” enn tidligere, og her er skogbruket mer marginalt. Viktig at skogpolitikk, omlegging av skogavgiftsordningen m.m. tar høyde for dette. Det er også viktig å huske på at de tilretteleggeringer staten gjør her, kommer andre næringer og ledd i samfunnet til gode.
• Et godt og aktivt skogbruk er en fordel for CO2-regnskapet.
• Skatteforebedringen fra 35% til 60% gir bare tilbake 10% av bortfallet av tilskuddet til Sør-Aurdal. Dette medfører en reduksjon i planteaktiviteten på 30-50%.
• Det bør utredes 100% skogplantesubsidiering etter modell fra Sverige og Finland, nettopp for å ha noe å høste av om 60 år når olja ”er borte”.
• Viktig at de ordningene som finnes er stabile, og at de er slik utformet at en ikke må være ”jurist” for å skjønne de.
• Det er med bekymring en ser utviklingen i holdningen til skogbruket, noe som blant annet vises i fagbakgrunnen til noen av de som er ansatt i viktige ”skogstillinger” i staten i det senere.
• Det bør være skattefordel på skogavgift som brukes til traktorvei.
• Det er et stort problem at skogområder som har vært båndlagt og som frigis, er å regne som naturskog etter ”skogstandarder” og dermed må behandles spesielt. Dette gjelder både skog som har vært vernet og skog som har vært foreslått vernet.
• Det er betenkelig at ”enkeltmennesker” i saker inn mot sentrale myndigheter ”trakasseres” i årevis fordi det har en sak som ikke har fokus i media, jfr. Skjelingshovde som har vært båndlagt i 16 år uten at noe skjer. Det er viktig at skogeiere og miljømyndigheter jobber sammen og snur vern fra begrensning til mulighet.

Skogentrepenørene

• Viktig at skogentrepenørene regnes som en del av landbruket for å komme inn under deres arbeidsgiveravgiftsordning. Dette er et bidrag til å redusere ”0-områder”.
• Skogsarbeideren skal ha kunnskap om mye (biologi, tømmer, GIS, teknologi…). Det er derfor et langsiktig arbeide å bygge opp arbeidskraft, og da trenger næringen både forutsigbarhet og gode kompetansemuligheter. Dagens utdanningsmuligheter kan med fordel bli bedre, for å møte utfordringene.
• Viktig at grunneierne får tilgang til (elektroniske) kart over eiendommen sin på en enkel og billig måte, slik at de nye mulighetene som ligger i GIS kan brukes.

Transportnæringen

• For å møte konkurransen fra andre europeiske land er det viktig med bl.a. god vegstandard. Opplever at både RV, FV og KV blir dårligere for hvert år.
• Det vil være viktig å få til en økning på akseltrykket til 10 tonn på FV og KV.
• Det vil være viktig å få på plass økningen fra 50 til 56 tonn (Sverige og Finland har 60 tonn).
• Det vil være viktig å få tillatelse til å kjøre 24 meter lange vogntog, da skogbruket i dag kan produsere produkter som det er forbudt å kjøre.
• Vegforvaltningen og organiseringen av denne er svært viktig.
• Berøres av bortfallet av redusert arbeidsgiveravgift.

Sagbruksnæringen

• Utviklingen i renter og kronekurs det siste året har vært viktig for en næring som lever i konkurranse med utlandet.
• Det som er sagt om rammene rundt transport og vei ovenfor er viktig for sagbruksnæringen. Ønsker seg 25 meter lange vogntog.
• De siste årene har tilgangen til råstoff blitt vanskeligere, noe som henger sammen med vilkårene for skogbruket.
• Gjeninnføring av el-avgift må unngås.
• Så lenge strøm er like billig i byene som i distriktene der den produseres, så bør det ”også” gis transportstøtte som gjør at drivstoffprisene ikke er høyere i distriktene enn i byene.
• Norsk struktur og topografi medfører at det må være litt differensiering i tilskuddsordninger til næringslivet.
• Berøres av bortfallet av redusert arbeidsgiveravgift.

Ferdighyttenæringen

• Veg og transport viktig også for denne næringen.
• Problem for innlands-norge er manglende tilgang på arbeidskraft. Den nedprioritering som skjedde for noen år siden av håndverksutdanning til fordel for høgskoleutdanning sliter næringen med nå.
• Berøres av bortfallet av redusert arbeidsgiveravgift.
• Viktig at det lokalt/regionalt blir økt fokus  på samarbeide skole/industri, for å få fokus på de enkelte regioners næringsliv og industri.

• Tilgang til bredbånd er viktig.

• Det er et voldsomt skjemavelde for å sette opp noe ”så enkelt” som en hytte. Det er også svært dyrt å tilpasse seg ”de årlige endringer” i skjemaer og forskrifter.
• Rente- og kronekursen viktig for denne næringen.
• Håper at formueskatten går ”i boks”.
• Delingsmodellen må vekk. Eierskap for de som jobber i en bedrift er viktig, fordi aktive eiere er gode arbeidere.
• Har en generell bekymring for bygde-norge i fremtiden. Hva skjer om 2-3 generasjoner?

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |