Etter påsken

Stig Grydeland

Når den siste hytteeier rydder, vasker og drar hjem til byen 2. påskedag, overlates fjellet til seg selv og de som egentlig bor der. Litt bakvendt, for det er nå det egentlig begynner å skje. Vinteren slipper gradvis taket og våren brøyter seg ubønnhørlig fram. Et viktig vendepunkt er når Busua går opp. Først det nesten grønne overflatevannet, deretter de små gjennombrudd nedenfra og tilslutt isens endelige overgivelse. Bruset er nå så kraftig at det høres godt inne i hytta.

Snøsmeltingen er nå så kraftig at du nesten kan se det fra time til time. 

Fuglelivet forandrer seg også. For det første kommer sydenfarerene tilbake. Den alltid trofaste, og bofaste granmeisen får nå selskap av finkefugler, svarttrost og linerle. Interessen for fuglebrettet er merkbart mindre. Tilgangen på føde øker fra dag til dag. Det vesentlige er imidlertid at de nå tydelig er opptatt av andre tung enn den konstante jakten på føde som dominerer gjennom vinteren.

Bortsett fra maurens uopphørlige aktivitet med å bygge tue, kan jeg ikke tenke meg noe mer målbevisst, energisk og systematisk enn småfugler som bygger reir. Alt er planlagt ned til minste detalj. Ta først valg av sted. Bakke, stubbe, tre eller kvist. Alt er tilpasset den enkelte art. Til og med gjøken har en viss systematikk i den noe rå bortadoptering som preger denne litt mytiske fuglen. Så over til selve reiret. Både konstruksjon og materialvalg er tilpasset den enkelte art og artens lokalisasjon helt ned til minste detalj. Imponerende. 

Nok om det. Naturen går sin gang uavhengig av både kommentarskribenter og alle andre.

Noe som også går sin gang, om ikke helt av seg selv, men fordi det nå er mange som engasjerer seg, er småsamfunnsprosjektet. Fellesmøtene mellom temagruppene fungerer som koordinerende instans sammen med prosjektledelsen, og tiltak fra de forskjellige gruppene begynner å se dagens lys. For hyttegruppas vedkommende er det nå gitt grønt lys for merking av sti i Manfjell til sommeren.

Sør Valdres Utvikling holder maling og skilt, lokale kjentmenn går opp traseen og hyttefolk står for merkejobben. Tilsvarende vil bli gjort for en trase på Teinvassåsen. Av mer langsiktige tiltak er det etablert kontakt med Sør Valdres Energi for vurdering av mulighetene for strøm til hytteområder som Fledda, Svarttjern og Teinvassåsen. 

Avslutningsvis en liten tur tilbake til hytta og den etter hvert mye brukte badstua. Etter et par runder kom ideen. Hva med en dukkert i kulpen? Som tenkt så gjort. 30 cm. snø over myra ingen hindring. Vel fremme tok det omtrent ett sekund å innse det hasardiøse i prosjektet.

Før jeg fikk snudd, skvatt noen plutselig uti og ødela definitivt mulighetene for en ærefull retrett. Angsten for prestisjenederlaget konkurrerte med angsten for kramper og mulig infarkt. Hvordan det skjedde vet jeg ikke men plutselig oppdaget jeg at jeg hadde vært uti. Jeg var til og med uskadet. Hvis noen lurer på om det var kaldt, ja det var kaldt. Hvis noen lurer på om det frister til gjentakelse, nei det gjør det ikke.

God vår!