Ingen å miste

OLA JONNY FOSSHOLT

Natt til søndag hadde jeg en skremmende opplevelse.  Vanvittig kjøring gjennom Hedalen kunne ha ført til at menneskeliv hadde gått tapt.  Når jeg nå vender meg til ungdommer i brevs form, er det ut fra sterk bekymring over hvilke konsekvenser slike handlinger kan få hvis ikke noe blir gjort.

Kjære ungdom!

Jeg har i en god del år kjørt dere om lørdagsnettene. Det har vært hyggelige opplevelser. Hvorfor skriver jeg om dette?

Jo, natt til søndag ved 2-tida hadde jeg vært ute og kjørt tre ungdommer hjem fra en fest, en meget trivelig tur hadde vi hjem. Vi snakka om strømpriser, Steensnæs, motorsykkel osv.

Jeg reiste hjem og la meg og våkna etter kort tid av et voldsomt skrik i bil- dekk. Nå smeller det, tenkte jeg. Men jeg hørte ikke mer før jeg ble vekt av ny telefon og måtte ut på nytt oppdrag.

Ute i bygda møtte jeg en gruppe ungdommer som var fortvilet. Jeg tar med meg passasjerer og kommer etter kort tid over skrensespor.  Det støkker i meg.  Hva kan skje med meg og andre hvis noen treffer denne bilen?

Kjære dere og alle andre som leser dette, det er et øyeblikk, så kan alt ha forandret seg.  Denne natta kunne ha endt med død for flere.

Ikke la uvennskap, kjærlighet og andre ting ødelegge for dere og andre. TENK!
Har i gjennom årene sett fortvilet ungdom samlet på ulykkessteder, i kirker, gråtkvalt av savn og fortvilelse når ulykker har rammet dem. Skal vil alle prøve å bidra for å slippe den opplevelsen?

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |