Bredbånd til Sør-Aurdal

-Av Arne Heimestøl-

Denne uka drister jeg meg frampå med en politisk kommentar, og den skal handle om bredbåndsutbygginga i Sør-Aurdal.  Det er meget gledelig at Tingvoll, hovedbiblioteket og flere skoler har fått bredbåndstilknytning.  Dette åpner for helt nye muligheter for kommunikasjon.

Sør-Aurdal ungdomsskole og Begnadalen skole har ikke fått bredbånd ennå.  Ungdomsskolen på Bagn skal renoveres. Elever og lærere må her vente til en er inne i den nye skolen. Barneskolen på andre sida av åsen vil få tilkobling i august.

Formannskapet har gitt rådmannen fullmakt til å arbeide videre med bredbåndsaka, og politisk sluttbehandling ventes i kommunestyrets junimøte.

Vi er mange som venter

Næringslivet, hyttefolket og privatmarkedet venter på en avklaring om videre utbygging. 

I Bagn sender Eidsiva i disse dager ut tilbud om tilkobling via telenettet.  Men i andre deler av kommunen har det ikke skjedd noe. 

Aktuelle aktører og tilbud

Eidsiva Energi og Sør-Aurdal Energi har lagt fram et tilbud for Sør-Aurdal kommune der en planlegger videre utbygging for 3 000 000 kroner.  Kommunen oppfordres til å dekke en tredel av utbyggingskostnadene.  Det er telefonsentralene en først og fremst vil bygge ut, og det kan bli aktuelt med både radioteknologi og fiber der dette ikke når fram.  Problemet er at en bare vil nå omtrent 80% av befolkningen med en slik utbygging, og hyttefolket er ikke med i denne omgang.

En annen aktør har kommet på banen.  Dette er Net2you, og Hedalen.no har skrevet om deres tilbud tidligere. Flere har blitt imponert over muligheten til å si opp telefonabonnement, beholde nummeret og ringe fritt i Norge for 150 kroner per måned. 

Det en skal være klar over, er at denne muligheten har alle som har bredbånd.  Jeg er overbevist at dette kommer til å føre til at flere vil skaffe seg bredbånd når denne muligheten blir kjent. 

En kan surfe så mye som en vil for 250-500 kroner og i tillegg betale mindre enn to hundrelapper i måneden for telefoni.  I tillegg vet de færreste om hvilke muligheter bredbånd gir for for eksempel interaktiv nyhetstjeneste og nedlasting av diverse underholdingstilbud.

Hva nå?

Personlig har jeg vært fristet til å sette i gang en kampanje for å skaffe 11 andre interesserte slik at jeg kunne få bredbånd i løpet av en måneds tid.   Dette velger jeg ikke å gjøre, og jeg begrunner det med følgende:

1. Et slikt utspill kan skade en helhetlig utbygging.  Målet må være at bredbånd skal tilbys til alle som ønsker å få det, til samme tid og til samme pris.  Og da bør vi opptre mest mulig samlet.
    
2. Jeg er usikker på hvilken teknologi som tjener andres og mitt behov best.  Både Net2you og Eidsiva/Sør-Aurdal Energi har spennende løsninger. Kanskje kommer det andre aktører på banen også...
    
3. Hvis saka blir avklart i juni, håper jeg at bredbåndstilkoblinga er på plass mellom august og oktober. Så lenge har jeg råd til å vente.

Sør-Aurdal Energi

Sør-Aurdal Energi satser omlag 1,5 millioner kroner på denne utbygginga.  Det synes jeg er bra, men spørsmålet er om ikke selskapet bør vurdere om de har mulighet til å strekke seg lenger.   Som kjent forvalter energiselskapet en formue på mange titalls millioner kroner.  Mitt håp er at bedriftsledelse og eiere vil se på bredbåndsutbygginga som en langsiktig satsing til beste for hele kommunen vår. Og jeg tror at det er gode muligheter til å tjene penger på ei slik investering på sikt.

Kommunens rolle

Hva så med Sør-Aurdal kommune?  Jeg mener kommunen i det videre arbeidet først og fremst skal være tilrettelegger og samordner og er skeptisk til at den skal opptre som bestiller.  Jeg vet at midlene vi har å forvalte, er svært begrenset.  Derfor ønsker jeg ikke at Sør-Aurdal kommune skal bruke så mye penger som det her bes om. 

Derimot har jeg en forventning til rådmannen:  Forhandlingene som skal gjennomføres, bør komme i gang straks.  Vi har rett og slett ikke råd til å vente av følgende grunner:

1. Det kan komme aktører på banen som er opptatt av å "skumme fløten".  Det vil trolig være til skade for en helhetlig utbygging.
    
2. Gravearbeid må gjøres i sommerhalvåret.  Vi har ikke råd til å vente til neste sommer med å gjennomført det.

De beste argumentene for hvorfor kommunen bør tilrettelegge for bredbånd finnes i de kommunene og regionene som allerede har gjort dette. Ryfylke Vekst definerer regionens utfordring slik:

”Det skal løna seg for ei ny verksemd å velje å etablere seg i distriktet. For politikarar og ressurspersonar i kommunane er det difor ekstra viktig at me legg forholda til rette for slike etableringar. Interessante arbeidsplassar er den beste måten å dempe fråflyttinga på, og lokka ungdommen til å etablera seg på heimplassen. Eit viktig steg i rett retning vil vera å bidra til at telenettet i regionen vert rusta opp i regi av dei kommersielle teleaktørane. Difor må me som har tanke for eit livskraftig distrikt ta opp hansken og gjere noko no. Slik kan Ryfylke vera med i utvikling, og ikkje bli hengande etter.” (Kilde)

Hyttemarkedet

Mitt håp er at aktørene også får opp øynene for hyttemarkedet.  Radioteknologi kan brukes til å nå mange hyttefelt.  Dette kan føre til at antall hyttedøgn vil øke betraktelig.  Mange vil få større mulighet til å kombinere arbeid og fritid.  Det vil handelsstanden og næringslivet forøvrig ganske sikkert tjene på.

Teknologi og synd ;-)

Avslutningsvis vil jeg vise til en annen teknologidebatt som partikollega Bergfrid Fjose deltok i i 1972.  Hun var skeptisk til innføringa av fargefjernsyn i landet vårt.  Dette fikk Einar Førde til å komme med følgende ironiske kommentar fra Stortingets talerstol:  "Det er greitt at synda er komen til Noreg, men kvifor skal me ha ho i fargar?"

Nå tror jeg ikke at synda sitter i teknologien.  Mangel på teknologikunnskap er et større problem i kommunen vår.  Jeg vil hevde at bredbåndsteknologien er like viktig for kommunen vår som videre utbygging av E-16. 

Får vi ikke tilstrekkelig tilgang til bredbånd, vil vi ha et alvorlig handikap i konkurranse med andre kommuner.

Veilederen "Bredbånd til kommunene . Hva er bredbånd, hvorfor er det nyttig og hvordan kan det brukes?" bør være obligatorisk lesning for politikere og administrasjon i Sør-Aurdal.  Og det skader ikke om flere hever kunnskapsnivået sitt.

Min oppfordring er derfor:  La rådmannen i Sør-Aurdal gjøre jobben han har fått, og ha forventninger om at han kan legge på bordet et resultat som vil være til beste for hele Sør-Aurdal!