Muligheter og utfordringer

-Av Tor Anders Perlestenbakken-

I dagens samfunn står vi ovenfor innsparing, rasjonalisering og effektivisering på ulike nivå hvor målet er store enheter. Små enheter blir en etter en ”spist opp” og omorganisert i større mer såkalte ”effektive” organisasjoner. Tilsynelatende kan det virke som om synet på det ultimate samfunn, er byer og der hvor befolkningen lever i ”tettbygde” strøk.

Spørsmål som da dukker opp i mitt hode, er hvordan vil denne samfunnstenkningen påvirke utformingen av vårt lokalsamfunn med bygder og småkommuner i fremtiden? Og ikke minst, hva gjør denne samfunnstenkningen med synet på oss selv, vi som da mot alle formodninger velger å bo i den såkalte ”utkant”? 

Jeg mener vi da i hovedtrekk har to muligheter til hvordan vi kan forholdes oss til samfunnsutviklingen fremover. 1). Se mulighetene, utfordringene og samarbeide, eller 2.) se problemene, vanskelighetene og forholde oss kun til vår egen ”tue”. Det synes klart hvilke alternativ en skal gå for, men det betyr allikevel ikke at det er like enkelt å utføre i praksis.  

For å kunne få til å se mulighetene og ikke problemene trenger vi også å stå sammen og samarbeide. Et godt uttrykk jeg leste om fotball på en transparent en gang sa at ”poenget med fotball er at alle med samma drakt speller mot samma mål”.

Dette burde tilsynelatende være opplagt, men jeg tror vi har en vei å gå der. Jeg tror vi skulle være flinkere til å rose hverandre og oppmuntre hverandre i forhold til hva vi har gjort og fått til, men også gi hverandre ros for at noen prøver. Det kreves mot for å stikke hodet fram. Der bør vi alle være med å hjelpe til å gi ros til dem som prøver. Alle forsøk på å få til utvikling i lokalsamfunnet vårt, er i mine øyne viktige bidrag til å skape et fortsatt levedyktig samfunn i Hedalen og i alle andre bygder i Sør-Aurdal.  

Jeg trodde samarbeid innad i bygdene og imellom bygdene i Sør-Aurdal var opplagt da jeg selv de sist årene har fartet mye innad i Sør-Aurdal og har blitt godt kjent med mennesker fra ulike deler av kommunen. Men etter den siste tids diskusjon på fellesforum ser jeg at vi har en lang vei å gå, mye lengre enn jeg i mine villeste fantasier fryktet.

Jeg mener vi selvfølgelig skal gi hverandre ros innad i bygdene noe som jeg synes vi til en hvis grad er flinke til i Hedalen, men man kan alltids bli bedre. Denne rosen gjelder også ikke minst imellom bygdene innad i Sør-Aurdal. Jeg tror rosen eller den positive klappen, ligger enda lengre inne når den skal gis på tvers av bygdegrenser.  

Skal vi få til en best mulig utvikling for bygdene våre, må vi ikke bare stå sammen innad i vår egen bygd, men også arbeide for at bygdene står sammen. Jeg er av den oppfattning at dersom det skapes ei bedrift, en arbeidsplass eller en får til noe i ei bygd i Sør-Aurdal, er det ikke bare den ene bygda som nyter godt av det, men hele kommunen og alle innbyggerne. Dersom vi klarer å få alle i Sør-Aurdal med på ”å spelle mot samma mål”, kan vi i større grad sikre de flotte bygdene hvor vi bor, også i fremtiden. 

Må si meg enig med skribenten på forum som uttalte at vi trenger flere Vestlendinger og Hallinger i Sør-Aurdal. I mine øyne trenger vi flest mulig innflyttere for de kan gjerne se muligheter vi som bor her fra før tar som en selvfølge, men jeg har også en genuin tro på alle ”innfødte”!