Bare en fjær

-Av Lars Elsrud-

De to satt ved kjøkkenbordet, drakk kaffe og pratet. De kjente hverandre ikke så godt, men de satt og ble bedre kjent. Eieren av kjøkkenbordet var innflytter, og hadde bodd på stedet bare noen måneder. Gjesten var oppvokst på stedet. De hadde en hyggelig tone, men samtidig var gjesten ubevisst på vakt.

Slik et menneske alltid vil være på vakt når det opplever at sitt nærområde kan være i forandring på en måte som er utenfor ens egen kontroll. Ingenting får oss vel så mye på vakt som det, selv om forandringene utelukkende vil være positiv for alle.

Plutselig får den besøkende øye på noe under en avis på kjøkkenbordet. Gjesten stopper opp midt i en setning om gjestefriheten på stedet, og utbryter med en vokters stemmeleie: "Hva er det der?".
Den nyinnflyttede kvekker til over denne bråe overgangen fra venn til vokter, følger retningen som øynene til gjesten peker ut. Øynene har stoppet opp ved en fjær på bordet. Lettet over at det ikke er noe galt svarer den nyinnflyttede:
"Det der, det er da bare en fjær".

Gjesten er på vakt og merker straks at den nyinnflyttede virker lettet. Lettet fordi det kanskje er noe her som ikke er som det skal, og som nå skal skjules med å dekke det bak ordet "bare".
"Bare en fjær, sier du" sier gjesten. "Jeg har da aldri sett noe slik på et kjøkkenbord før. Hva bruker du den til?"
Forundret over spørsmålet svarer den nyinnflyttede:
"Den bruker jeg til å kile meg rundt øynene og i ansiktet med".
Så reiser brått vokteren seg, takker for kaffen og sier det er et ærende som må gjøres. De hilser høflig farvel og skilles, mens de begge undrer seg over forandringen i stemningen som fjæren medførte.

Ved butikken møter vokteren en bekjent og formidler opplevelsen ved kjøkkenbordet hos den nyinnflyttede. Etter å hørt på spør den bekjente: "En fjær sier du. Hva slags fjær da?"
Vokteren stopper opp, tenker seg om og svarer irritert over denne innfallsvinkelen: "Hva slags fjær? Jeg vet da ikke noe om fjær".
"Hmm, var det en hønsefjær kanskje" sier den bekjente.
"Ja, det var det sikkert" svarer vokteren, "men hva så?"
Den bekjente skjønner at vokteren har oppfattet spørsmålet som både utidig og aldeles irrelevant. Derfor ønsker denne så fort som mulig å blidgjøre vokteren igjen, og griper begjærlig muligheten som ligger i det med "høne".
"Høne", sier derfor den bekjente ivrig, "det er en pussig fugl. Eller rettere sagt en fugl med et pussig samfunn. Vet du hva. De har noe som heter hakkelov. Det fungerer slik at det er ei høne som er øverst i hierarkiet og kan hakke på alle andre høner, men ingen andre kan hakke på denne. Så er det noen høner som bare lederen kan hakke på, og disse igjen kan hakke på alle unntatt lederen. Og slik fortsetter det. Jo lengre ned i hierarkiet du er, jo flere kan hakke på deg, og jo færre kan du hakke på. Og aller nederst i hierarkiet er det en høne som alle kan hakke på, men som ikke selv kan hakke på noen. Og de hakker over alt. De hakker i stykker kroppene på hønene under seg i hierarkiet. Ja, de hakker i stykker øynene, og de kan..."
"Øynene", avbrøt vokteren ivrig. "Den nyinnflyttede snakket noe om øynene da jeg fikk se fjæren, så da er det nok hønsefjær".
Også skilte vokteren og den bekjente lag. Den bekjente lettet over at vokteren ikke lengre var irritert.

Vokteren gikk videre og møtte en nabo. En nabo som var kjent og fryktet for sin vinkelhørsel. D.v.s. at det som kom inn gjennom øret vinklet av et sted inne i hodet og kom ut av munnen, og det med uant styrke. Vokteren som av denne årsak ikke ønsket noe prat om seg selv i møtet med naboen, var rask med å fortelle om sitt besøk hos den nyinnflyttede og opplevelsene der. Og nå ble opplevelsene under besøket komplettert med kunnskapen den bekjente nettopp hadde kommet med:
"Jeg besøkte den nyinnflyttede i dag. Og vet du hva, på kjøkkenbordet var det en fjær fra en høne. Du vet en slik fugl som hakker andre. Hvis du f.eks. har 5 høner, så vil en av disse bli hakket av de fire andre uten selv å kunne hakke tilbake. De hakker ut øynene på den, hakker i stykker kroppen så blodet flyter utover. Men også 3 av de andre hønene vil bli hakket, og det blir utrolig mye de fem hønene skader hverandre."
Naboen hadde lenge gått og vært svært skeptisk til den nyinnflyttede som de jo visste lite om. Naboen begynte derfor med en gang den nyinnflyttede ble nevnt å tenke på all sin skepsis ovenfor dette nye og ukjente, og hørte derfor ikke etter med mer enn et halvt øre. Men det var mer enn nok. Naboen med vinkelhørsel hadde fått et fjernt blikk i øynene, og skyndte seg å si farvel til vokteren og gikk videre.

Naboen møtte noe senere sin gode venn og våpendrager, og fortalte alt naboen nå visste om den nyinnflyttede. Og det var ikke lite, for naboen hadde jo nettopp selv snakket med vokteren som hadde besøkt den nyinnflyttede. Så naboen fortalte sin gode venn og våpendrager villig vekk om de 5 hønene som sprang rundt på kjøkkenbordet og hakket hverandre mer eller mindre i hjel. Det var visst helt vanvittig med blod og hønene skadet hverandre stort.

På vei hjem fra møtet med naboen, tenkte våpendrageren mye på dette skrekkens hus som den nyinnflyttede hadde etablert midt i blant dem. Det måtte da være forbudt å la høner plage hverandre slik. Og våpendrageren visste råd, det var da noe som het dyrevernet.

Slik gikk det til at den nyinnflyttede en stund etter kaffebesøket til vokteren fikk besøk av dyrevernet, som med svært alvorlig ansiktsuttrykk fortalte at det den nyinnflyttede dreiv med var strengt forbudt.
"Hva er det jeg driver med som er strengt forbudt", spurte den nyinnflyttede forundret.
"Det er strengt forbudt å ha 5 høner som hakker hverandre i hjel på kjøkkenbordet. Dette vil bli anmeldt", svarte dyrevernet.
"Men, jeg har da ikke 5 høner som hakker hverandre i hjel på kjøkkenbordet", svarte den nyinnflyttede forskrekket.
"Ha", svarte dyrevernet, "du lurer ikke oss. Det finnes vitner som har sett hva du har på kjøkkenbordet".
"Bli med inn og se selv, da" sier den nyinnflyttede i lettere sjokk og går foran inn på kjøkkenet. "Se, det er da ingen høner som sloss her".
Dyrevernet ser seg omkring, får øye på hønsefjæra og sier: "Hva er det der?"
"Det", svarer den nyinnflyttede, "det er da bare en hønsefjær".

Og det var historien om fjæra som ble til 5 blodige høner som hakket ut øynene på hverandre.