Det hender så mangt

ELDOR BRÅTEN

- Det hender så mangt nu om stunder,
selv Buskerud amt har blitt hendelsesrikt.

Omtrent slik var det han en gang uttrykte seg, sommerens sanger: Herman Wildenvey.  Nå viser kalender, gradestokk og bilføre at sommeren så utvilsomt er over, og mange vil sikkert hevde at jeg burde ha valgt en annen poet enn han som også skal være ansvarlig for utsagnet: - Jeg går heller i hi enn på ski.

Noen vil sikkert si at det som er mer dekkende for situasjonen på våre kanter, er at ting ikke skjer. Hendelsesrikt eller hendelsesløst? Begge påstander lar seg forsvare. Lørdag kveld var Maria og jeg på Lokalet sammen med omlag 100 andre.

 Ungdomslaget hadde sendt en meget hyggelig invitasjon og trakterte oss vel med mat og andre kulturopplevelser. Danseoppvisninga til Fossekallens Hed ville nok ha vakt diskusjon om ærverdige stiftere fra 1898 hadde opplevd den, men framsynte som de var, tror jeg de, muligens med et hoderystende smil, hadde applaudert dette fyrverkeri av ungdommelig driv, livsglede og presisjon. Imponerende gode var de både Fossekalljentene, Sidste Utvei, og Tælahiv ( alias Vårløsning). 106-åringen er til de grader våken og oppegående. Ting skjer.

I 1980 ble det skrevet ei vise om en hedalsborger som bl.a. kommenterer legesituasjonen. Etter 1980 har leger kommet og reist. I dag er visa er langt mer aktuell enn opphavsmannen skulle ønske. På legekontoret vårt er ingen lege, og de som eier kontoret og har ansvaret for det, ser ikke ut til å ivre for gjenåpning med det aller første.

Samme vise har også med ei strofe om vegen ned til Beindal’n som er ”svingute og trong.” Uttrykksmåten kan i like høy grad brukes om en veg som er enda viktigere for oss hedøler, vegen Nes-Nes. I første rekke tenker vi da på vegen gjennom Hedalen og Øvre Ådalen ned til Nes i Ådal. Jag har bodd vid en landsveg og sett x antall biler bomme på en sving i Åbakken, noen hundre meter sør for fylkesdelet.

Nevner vi vegstrekningen over til Nes i Hallingdal, føres tankene hen til en god, gammel viseklassiker som Edvard skrev og Oddvar sang, tidlig på 50-tallet. Den gang gikk folk langt uti Buskerud amt rundt og nynnet: - og den kommunale vei blir den nye friervei når en hedøl skal ha tak i eg ei grepa hallingkjei. Kommunal, eller interkommunal, bomfri veg er ennå framtidsmusikk. Ting skjer ikke. I hvert fall skjer det sørgelig seint.

Leger, veger og antall kilometer. - Alt henger sammen med alt, for å sitere Gro Harlem Brundtland. Vi har hatt en folkeavstemning om hvorvidt fire Valdreskommuner skulle slå seg sammen eller ikke. Folkemøter og diskusjoner avstedkommer i blant enkelte gode replikker. Den replikken jeg husker best, ble servert av en hedøling som etter ”informasjonsmøtet” på skolen, uttalte følgende: - Je trudde je sku på eit informasjonsmøte, og så kom det fire emissærer! Etterpå ser jeg at ordførerne klager på manglende drahjelp og føler at de ikke har fått budskapet tilstrekkelig fram. Kjære ordførere! Løft hodet! Tørk tårene! Den retten dere hadde å servere, var så dårlig at det var knakende godt gjort å få 15- 25 % av de som avga stemme i neikommunene til å svelge den.

Fire Valdreskommuner sammen og to utenfor er en så dårlig ide at den aldri burde ha vært lagt fram til avstemning. Min oppfatning er at heller ikke en sammenslutning av alle seks er noen god ide. Da er det bedre at Sør-Aurdal putler og strever alene, og at man prøver å gjøre det man kan for alle kommunens innbyggere. ”Hakk i plata”, er det noe som heter. Jeg har sagt og skrevet det mange ganger, men jeg gjentar det likevel. Det er knekkende likegyldig i hvilken kommune eller fylke et tilbud finnes. Det som betyr noe , er at tilbudet er så lett tilgjengelig som mulig.

Har man ikke råd til legekontor i Begnadalen/ Hedalen, bør Sør-Aurdal kommunestyre sette alle krefter inn på samarbeid med Ringerike om legesenter på Nes og tilknytning til legevakta på Ringerike og Ringerike Sykehus. Bare på den måten kan man gi innbyggerne i ytre del av kommunen et rettferdig tilbud, dvs tilbud som er tilnærmet lik det man gir de som bor nær kommunesenteret.

Hvis man i tillegg dytter på litt overfor de som steller med riksveg 243, har man gjort rett og skjel, og det bør man gjøre. En kommunes eksistensberettigelse avhenger av at de som styrer kommunen, har alle innbyggeres vel for øye.
Kommer spørsmålet om kommunesammenslutning i en eller annen form opp på nytt, avhenger mitt nei, og med det ja til Bagn som fortsatt kommunesenter, ganske mye av nettopp det jeg har nevnt ovenfor.

Kvelden før kvelden på lokalet var her småsamfunnsprosjektmøte på skolen med to Knuter og ganske mange tilhørere. Vi kom til møtet med en viss uro og ble beroliget. Småsamfunnsprosjektet er i god gjenge, og man går inn for at det skal drives videre. Annerledes er det ikke mulig å tolke det som ble sagt. I samme forbindelse må vi få takke og gratulere alle som på en eller annen måte har bidratt til Hedalsbrosjyra. Og vi slutter oss mer enn gjerne til godorda til han som steller med Hedalen.no. Du gjør et bra arbeid der, Arne!

Tar vi så med at bygginga av omsorgsleiligheter ved Hedalsheimen har kommet i gang, kan vi heldigvis avrunde med å si: Ting skjer, og takk for det!