Reisebrev fra Hermann og Trude

HERMANN GRØV

Alle har vi drømmer i oss. Det kan være så enkelt som å sitte med fiskestangen i hånda og nyte stillheten og den flotte naturen. Det kan også være å ha en Mercedes i garasjen og bo i en villa på Oslos beste vestkant. Drømmene kan være så mange og individuelle. Kunsten er å kunne gjøre noen av dem virkelige.

Jeg har lenge hatt drømmen om å bare reise rundt i verden for et år, og bare nyte livet og friheten. I februar i år tok min kone og jeg oss den friheten til å virkeliggjøre denne drømmen. Reiserute: Norge, Thailand, Australia, New Zealand, Fiji, Cook Island, Tahiti, USA, England og Norge. Og første reisemål var Australia:

”Australia er det tørreste, flateste, varmeste og det mest klimatisk aggressive av alle kontinenter. Men likevel fullt av liv –en stor porsjon av det er dødelig. Faktisk har Australia flere ting som kan drepe deg enn noe annet sted i verden.” (Down Under, Bill Bryson)

Sittende på flyet på vei inn mot Sydney International Airport begynte jeg å tenke på hva jeg egentlig visste om Australia. Hva heter statsministeren? Hva er hovednæringen? Etc. etc. Jeg forstod fort at det egentlig er svært lite jeg visste om landet. Faktisk retter vi svært lite oppmerksomhet mot ”Down Under”. Og det ikke helt uten grunn. Australia er for det meste tomt og langt unna. Innbyggertallet er ca. 20 mill. Det er lite i verdensmålestokk.

Landets verdensøkonomi er konsekvent perifert. Noen ganger sender det oss nyttige ting som opaler, merino ull og boomerangen, men ingenting vi ikke klarer oss uten. Men fremfor alt; Australia er moderne, fargerikt og et spennende kontinent. Det er stabilt, fredfyllt og godt å leve i.

Etter cirka 20 timer på fly, 10 timer i tidsforskjell og en dag i Bangkok på veien ankom vi noe slitne Sydney. På vei inn til byen stoppet vi på et utsiktspunkt over byen. Det var da det skikkelige reiserushet kom i magen. Det var et vanvittig panoramasyn over Sydney by og havn. Operaen, broen, havnen, de høye skyskraperne....this is nice...Vi kjørte videre over en bakketopp da havet åpenbarte seg for oss med en av de hotteste strendene i Sydney (Bondi Beach). This is gooood...Det var en deilig følelse. Kontrastene fra regntunge Bergen til beachen med høy surfe- og solfaktor (30+) var enorm. En bra start på turen.

I Sydney bodde vi i 2,5 måned. Siden vi hadde et ”working holiday visa”, jobbet vi i byen på et postordrefirma. Jobben var i seg selv meget kjedelig, men det var likevel noen uforglemmelige uker. Utrolig mange hyggelige mennesker fra alle kanter av verden jobbet der. Alt fra tidligere rusmisbrukere til canadiske ”bjørner”. Vi skaffet oss raskt et lite nettverk av nye venner. Utrolig interessant. Man utvider raskt horisonten ndg. toleranse, viten om andre kulturer, ulike perspektiver og synspunkter etc. Da vi sluttet ble det til og med arrangert avslutningsfest. Var nesten gripende.

I begynnelsen av mai startet den virkelige turen. Med innkjøp av en Jeep 4x4 og alt av campingutstyr var vi klare for for ”The real adventure” rundt Australia. Vi startet opp østkysten. Første stopp var Byron Bay. Der var det høy hippie- og partyfaktor. Var som å skru tiden 30 år bak i tid. På vei opp til Surfers Paradise dro vi innom et sted som heter Nimbin. Det er det eneste stedet i Australia hvor narkotika er legalisert. Et helt sinnsykt sted. Her var det rimelig høy ”save the world”- og ”peace and love” faktor. Og alle svevde rundt i sine egne drømmeverdener. Artig syn.

Med høy beachboysmusikk og hawaistemning i bilen ankom vi Surfers Paradise. Et kommersielt ferieparadis rett sør for Brisbane for de som elsker soling, surfing, bading og shopping. Og det gjør jo vi...Var blant annet innom fornøyelsesparken Dreamworld. Trodde jeg skulle ende mine dager der. Prøvde nemlig verdens høyeste fritt fall. Satt i en stol og ble hevet 119 m opp i lufta for så å bli sluppet rett ned. Noen Canadiere og jeg fikk også med oss et slag golf på en av de flotte golfbanene i området.

I Brisbane traff vi noen venner fra Dublin som vi reiste med helt opp til Cairns. Etter en uke i Brisbane dro vi til Rainbow Beach. Der gjorde vi oss klar for et av høydepunktene på turen; Frasier Island. En av verdens største sandøyer. Bare 4WD har adgang til øyen. Kjøringen foregår nemlig bare på stranden og dårlige skogsbilveier. Viktig å ”time” tiden mellom lavvann og høyvann. ”The wall of shame” med vrakede biler i infoshoppen hadde mange nok eksempler på folk som ikke hadde gjort det.

Frasier Island var en stor opplevelse. Som for eksempel å sove midt inne i regnskogen, cruise rundt på de endeløse strendene og snorkle i krystallklart vann. Øyen er også kjent for det rike dyrelivet. Spesielt dingo- (ville hunder) stammen. Trude og jeg fikk oss en frisk overraskelse en morgen da vi ruslet langs stranden. Plutselig kom en dingo gående bare en meter bak oss. En annen morgen lusket det fem dingoer rundt teltet vårt. Fikk også med oss et par guana’er (øgler) på 1,5 m luskende rundt et utetoalett.

Neste hovedattraksjon var Airlie Beach og seiling i Whitsunday’s. Whitsunday’s er en øygruppe kjent for de flotte hvite strendene og de mange koralrevene. Noe som gjør det til et eldorado for snorkling og dykking. Seilturen startet med at blårøyken stod ut av maskinrommet på båten og at det stinket diesel. Båten og mannskapet kunne vært bedre, men det var en fantastisk opplevelse likevel. Spesielt Whitehaven Beach, den hviteste og nydeligste stranden jeg har sett, og snorklingen i det krystallklare vannet.

Etter omtrent 1,5 måneder med reiseing nådde vi første hovedmål på turen; Cairns. Det er den nordligste byen på østkysten. Byen er kjent for regnskogen og dykking i Great Barrier Reef. Første dagen i Cairns dro vi på en krokodillefarm. Helt sinnsykt! Farmen hadde hele 17000 krokodiller. Krokodillene ble alet opp på grunn av skinnet. Stor butikk. Kunne vært noe å starte opp med hjemme.....Høydepunktet i Cairns var ”Down Under Diving” og dykkerlappen. Et femdagers kurs.

To dager med teori og øvelser i basseng og tre dager med dykking i Great Barrier Reef. En uforglemmelig opplevelse. Å dykke blant reef shark, skilpadder, klovnfisk (Nemo) og dusinvis av andre fargerike skapninger var enormt. Besøkte også regnskogøyen Cape Tribulation før vi satte kursen for den nordligst byen i Australia, Darwin.

Fra Cairns til Darwin var det 3000 km. De endeløse strekningene gjorde vi unna på tre dager. Det er i slike øyeblikk det slår en hvor kort avstand det egentlig er mellom Hedalen og Bergen. Det var mange døde kenguruer langs veien. Grunnen var de opp til 52 m lange ”Roadtrains”. Møter man en slik lastebil er det bare å kjøre i grøfta. Det er som å møte et tog på skinner. Darwin er en historisk by med sterk tilknytning til Asia. ¼ av befolkningen er Aboriginals (urbefolkning). Det tragiske er at de fleste av de vi så var alkoholikere eller kriminelle. Høydepunktet i Darwin var hesteløp og rodeoshow. Var så heldige å komme backstage på rodeoshowet. Det var høy puls, mye adrenalin og ville okser!

Etter Darwin dro vi til Kakadu National Park. Turen startet med ”Jumping Crocodile Cruise”. Det var mildt sagt en ”hoppende” opplevelse. Krokodillene hoppet opptil to meter opp i luften rett ved siden av båten. Kakadu er opprinnelig Aboriginal- land. Enkelte steder var det ikke lov å stoppe. Grunnen var ønske om ingen vestlig innflytelse. Kakadu var en stor naturopplevelse. Fikk med oss paradisaktige lagoon’er, høye vannfall og mye Aboriginal historie. Avsluttet siste kvelden sittende på en fjellhylle og betrakte den fargerike solnedgangen med kenguruene hoppende i forgrunnen.

Dro så inn i Western Australia. Stoppet først i feriebyen Broome. Der slappet vi av noen dager på vakre Cable Beach. Etter omdømme en av verdens vakreste strender. Turen gikk derfra videre til det kjente dykkestedet Exmouth. Stedet er mest kjent for hvalhaien. Hvalhaien er verdens største fisk og kan bli opp til 18 meter. Vårt neste prosjekt var å snorkle med den. Det ble nemlig arrangert båtturer hvor du kunne svømme med denne kjempemassive fisken. Uheldigvis for vår del var det i slutten av sesongen. Etter to båtturer og ingen hvalhai gav vi opp. Vi fikk imidlertid med oss ett dykk og flere fantastiske snorkleturer. Fikk også med oss delfiner svømmende rundt bena våre på et sted som heter Monkey Mia.

Neste hovedmål var Perth. Verdens mest øde by. En nydelig by på vestkysten. Det var deilig å komme til sivilisasjonen igjen etter cirka 1,5 måned i ”outbacken”. En burger på McDonalds har aldri smakt så godt før...Slappet av her i halvannen uke. Satte så kursen videre mot sørvest Australia. Endeløse vinmarker og nydelige strender. (På veien var vi bla. innom ”The giant forrest”. Traer opp til 90 m hoye.) Helt sinnsykt. På veien til byen Adelaide kjørte vi gjennom det kjente ”Nullarbor”. Nullarbor betyr; ingen trær. Dette var enorme strekninger med absolutt ingenting. Her var også Australias lengste rette strekning på 148 km. Noe kjedelig kan man si....

Adelaide var neste stopp. Adelaide er kjent for å være en meget liberal by. Var for eksempel den første byen i Australia som legaliserte homofili. Den kjente rockegruppen AC/DC er også herfra. En fargerik by hvor det alltid er noe som skjer. Kanskje ikke av de vakreste, men likevel mange skjulte skatter. På veien mellom Adelaide og Melbourne kjørte vi den kjente Great Ocean Road. En spektakulær veistrekning som går langs sørkysten av Australia. Uendelige klippeformasjoner går rett ned i havet. De mest kjente er de 12 apostler. I utgangspunktet 12 frittstående havklipper. Grunnet vær, vind og strømmer er noen dem forsvunnet. Melbourne var også en flott by.

Etter ca. 21000 km har vi tilbake i Sydney og med andre ord. tilbragte mye tid i bilen. Ganske ok egentlig å bare sitte i bilen og nyte den flotte naturen og bare la tankene vandre i takt med speedometeret. Selvfølgelig er det ikke lang tid mellom hver gang drømmeverdenen blir avbrutt av en stemme ved siden av meg; ”Hermann, eg må tisse!”. Reisingen er full av opplevelser. Når man opplever så mye, er det vanskelig å fordøye alt. Man setter også større og større krav til severdighetene etter hvert som man opplever nye ting. Men det er vel en del av det å reise over lengre tid. Kunsten er vel å nyte øyeblikkene akkurat nå og la morgendagen komme når den kommer.

Neste reisemål; New Zealand....

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |