Tildel tilstrekkelig tabbekvote!

ARNE HEIMESTØL

For noen år siden skulle jeg hjelpe en kamerat med sauesanking.  Vi reiste oppover i Fledda, og jeg satte kursen mot Tipp.  Like nedenfor skoggrensa fant jeg ei søye og to lam.  Sauene så ut til å være greie til tross for at det var en fremmedkar som skulle hente dem, og de satte villig kursen mot bygda.

Snart hadde jeg fått dem med ned til bilen, og jeg satte meg inn i min hvite, velholdte Opel og håpet at sauene kunne finne veien til bygda uten at jeg behøvde å jage dem.  Problemet oppstod da vi kom til første veikryss på en bakketopp.  Om ikke sauene var spesielt dumme, så valgte de i alle fall feil vei.

Jeg satte bilen fra meg med motoren i gang og dro håndbremsa kraftig til.  Så la jeg på sprang etter sauene som nå hadde kommet inn i skogen.  Da jeg hadde løpt ca. 100 meter, hørte jeg en skummel lyd fra bilen.  Det pep i bremser!

Sauene hadde nå satt kursen tilbake til veien, og jeg sprang etter dem allegrettofart. Da jeg kom ned på veien, så jeg bilen komme rullende mot meg.  Rattet virret fram og tilbake, og viljeløst styrte bilen seg selv opp i en skråning og hoppet over på taket med et brak!

Bææææ! kom det fra sauene bak meg.  De hadde stoppet og så dumt på den svette fyren mellom seg og bilen. Opelen lå opp-ned -- med brummende motor, rullende hjul og med stjerner i sikte gjennom frontruta. 

Fryktelig dum følte jeg meg der og da.  Bilen sperret veien.  Biltaket var ganske nedtrykt. Bare bakenden var så noelunde uskadd. Men jeg tenkte at han Mikkel sikkert ville klare å lage bil igjen av dette også...

Bergingsbil ble budsendt.  --Vrak! sa han som hentet bilen, og humøret sank til largo-nivå.  --Høhøhø, sa en annen kar jeg måtte søke trøst hos. --Biler er plåt, Arne!  Husk at det bare er plåt!

Og egentlig var dette en passende kommentar.  For ingen ble skadet.  Ikke sauene en gang.  Hvis de hadde humoristisk sans, hadde de helt sikkert en god dag!

Egentlig er det pinlig å fortelle en slik historie.  Men jeg gjør det, ikke for at leserne skal le av meg, men heller le med meg.  Hendelsen hadde utvilsomt komiske sider.

--En tabbe hver dag, sa Arne rektor til medarbeiderne på Hedalen skole.   Og det levde han etter så lenge han var høvding hos oss.  Det er godt å både ha, og å kunne gi andre en romslig tabbekvote.