Å bare være

GRO ANITA FRIDÉN

Det er så mye snakk i dag om at vi må stresse mindre. De fleste av oss som har jobb og familie føler jo ganske ofte at tiden ikke strekker til, og at døgnets 24 timer ikke alltid er nok. En går stadig med dårlig samvittighet fordi en ikke rekker alt en hadde ønsket i løpet av en dag, uke eller år.

 Når vi treffer venner og familie, hører vi at de også føler det på samme måte. Det er alltid for travelt, slik har vi det alle.

Men, hvorfor ikke bare la huset stå en dag, ikke bry deg om alt du burde ha gjort, være seg plenklipp eller gulv vask... Pakk med deg en niste, eller ta med deg pølser og engangsgrill. Fyll bilen med fiskestenger og ta med deg familien på tur ut i naturen. Vi har gjort det flere ganger i løpet av sommeren og barna elsker det. Vi får oss alle en tur, og vi føler fred og ro når vi kommer ut i det fri. Dessuten tror jeg det er viktig å lære barna å sette pris på naturen. Lære de å fiske, plukke bær. kikke på fjell vekster. Kanskje fortelle de litt om dyrespor...

En kveld tok jeg med meg min familie og dro til Vassfaret på fisketur. Da gjorde jeg meg non tanker imens jeg ventet på at stor ørreten skulle bite på kroken. Jeg satt på en sten ved Nevlingen, med fiskestanga i den ene hånda og kaffekoppen i den andre. Nøt stillheten. Kikket meg rundt i den flotte naturen. Stedet som av flere blir skildret som "hjertet av vassfaret".

En fugl fløy forbi i det fjerne og kvitret en vakker melodi, og var nok på søken etter noe å spise- til seg og sine. Jeg sniffet ekstra på lufta, den klare, rene og småkjørlige lufta som man kan kjenne i slutten av juli, en slik kveld på sensommeren. Så deilig jeg har det akkurat nå tenkte jeg. Så heldig jeg er som er omringet av slik nydelig natur.

Når en står slik å fisker- eller ellers er ute i naturen, føles det som om alle problemer eller bekymringer en måtte ha- forsvinner ut. Kanskje er det den klare lufta om bare tar med seg alle tankene og flyr avsted med de for en liten stund? Det er som om hodet blir "tømt", og en bare nyter livet og føler seg heldig over det "å bare være" i øyeblikket, her og nu.

Vi burde sette utrolig stor pris på den flotte naturen vi har her i Hedalen. Mange er flinke til å bruke den- gå turer eller fiske og jakte. Andre nyter bare fjell utsikten og ville ikke byttet den bort for alt i verden. Selv må jeg innrømme at særlig Vassfaret har en enorm tiltrekningskraft på meg. Det er trist hver gang jeg reiser derfra og hjem, men for så å være utrolig fint å komme tilbake igjen neste gang.

Imens jeg sto slik å funderte og nøt livet, så nappet det i fiskestanga. Spenningen ble stor, både hos barna og meg. Jeg sveivet inn og vi var alle spente på hvor stor fisk får vi denne gang. Den spenningen er føler idet en drar i land en fisk, er spesiell. En kan kjenne hjertet hoppe litt ekstra i brystet.

Sveiver inn og håper at fisken sitter godt på kroken, litt redd for at denne fisken skal falle av, for den spreller veldig. Etter et lite basketak fikk vi i land en pen ørret på et par hundre gram. barna var kjempeglade- for de elsker å få servert fersk, stekt ørret.

Det ble bare en fisk, men det gjorde ikke no. Turen gav oss så mye mer enn det. Vi følte en deilig indre ro i kroppen etter å ha vært ute i flere timer, og etter å ha sett en aldeles nydelig solnedgang over Nevlingen. Ute i naturen er det deilig "bare å være".....

Oppfordrer flere til å legge fra seg hverdagens mas og kjas hjemme, og ta med familien på en natur opplevelse. Det vil gjøre godt for både sjel og kropp.

Mvh Gro Anita Fridén