Livet blir mye lysere...

RAGNAR GARLI

Midtvinters skal visstnok være høysesong for diverse depresjoner. For lite sol og for mye sprit  har visst hovedskylda -- i følge ekspertene. Noen plages av at de er ensomme hjemme, mens andre plages av at de ikke gikk ensomme hjem fra firmajulebordet.

Selv om man greier seg unna alle disse fellene, kjenner vel de fleste følelsen når en buklander inn mot jul med tom konto og full huskeliste i et forsøk på å gjenskape sin barndoms julestemning -- i tillegg til daglig drift av jobb og hjem.  Det hender at en ikke strekker helt til.

Jeg vil gjerne fortelle en historie jeg leste som barn. Den handler om en
skredder som bodde i Israel for en del år siden. Skredderen bodde på et rom.
I dette rommet hadde han sin familie med, i hvert fall et par barn og en kone.

På rommet prøvde han å tjene sitt daglige brød med sin skreddergjerning.
Alle som har forsøkt å kombinere hjemmekontor og stue, vil allerede nikke medfølende.

I sin fortvilelse over det han oppfattet som uholdbart gikk han til sin rabbiner for å klage sin nød. Rabbineren ba han låne hjem en hane og komme tilbake om en uke for fortelle hvordan han syntes det fungerte. Turene til rabbineren ble flere, og etter hvert satt mannen med både hane, katt, hund og et esel på rommet -- i tillegg til sin familie. Det er egentlig en ganske fornøyelig historie med alle viderverdigheter som rammer den stakkars mannen med hele dette menasjeriet i tillegg til seg selv og sin familie i dette ene rommet.

I de følgende ukene får skredderen lov å returnere ett etter ett av dyrene han har lånt tilbake til sine eiere. Etter hvert blir også livet enklere, og når vi er tilbake til utgangspunktet, er skredderen en lykkelig mann, i harmoni med sin familie og har så mye plass at han nesten ikke vet hva han skal gjøre med hele rommet.

Jeg har ofte tenk på denne historien opp igjennom livet når hverdagens små og store viderverdigheter synes å vokse en over hodet. Det kunne helt sikkert vært verre. Det er de som har det verre, mye verre.

Ja visst, det snør og er kaldt, men vi har da både klær, ved og vinterdekk. Ekstremværet er det andre som sliter med. Vi har, i hvert fall litt, en religionskonflikt, men verdenssamfunnet har da ikke trengt sette inn væpnede styrker for at vi ikke skal skyte hverandre.

Ja visst er det dyrt alt sammen, men vi har da penger til mat, og det er mat få kjøpt i butikken. Utslitt kan en bli av alt en skulle ha gjort, både på jobb og hjemme, men det er langt igjen til de arbeidsdagene mange i verdens fattige land må stille opp på.

Det jeg prøver å formidle, er at livet blir mye lysere dersom man kan være takknemlig for det man har som er bra, og se litt i perspektiv det man har som ikke er så bra.  Humor er bedre for pågangsmotet enn pessimisme. Vi står han alltids av, for andre har greid verre.

Og husk:

• Når du kan se ut og det snør, er det fordi vinduet ditt ikke har snødd ned.
• Når noen irriterer deg, irriterer du dem sikkert like mye.
• Når du har glemt noe på butikken, har du sikkert spart de penga.
• Når ektefellen maser, er det faktisk fordi hun/han bryr seg (og du slipper
  henges ut på riksdekkende TV for prøve å oppdrive en livsledsager)
• Har du det travelt, slipper du kjede deg.

..og dessuten blir det jul selv om man bare har pepperkaker fra Rimi i skapet..

Ragnar