Spillegalskap og annen galskap

HARALD LIODDEN

Jeg tenker på min nabo Kristen fra guttedagene. Han var tømmerhugger i 50-års alderen og ungkar. Han ”lå på skogen” hele uka og kom hjem til det lille huset sitt fredag kveld. Lørdag gikk med til å proviantere for neste uke og å fylle ut tippekupongen. Han ”Kresten”, som alle kalte han, spilte fast for 100 kroner uka.

Dette var mye penger på slutten av 50-tallet, ja det var nesten ei ukeslønn. Han Kresten sa at tippingen var det eneste spenningsmomentet i livet. Alle unte han denne moroa og ordet spillegal hørte jeg aldri ble nevnt. Kresten døde om lag 70 år gammel, uten å ha greid 12’eren. Noen 10’ere og 11’ere hadde det blitt. Han kunne nok bekrefte det vi alle vet: sannsynligheten for å tape er større enn for å vinne.

Så langt han Kresten. Dagens fristelser for å spille seg ”fra sans og samling” er stor. Spilleautomater er plassert overalt. Stadig lokkes vi gjennom reklamen for Lotto, Flax, Rikstotto osv. Det er ikke til å undres at drømmen om å bli rik fører mange inn i en mani-lignende tilstand som det er vanskelig å komme ut av. Mange har ofret både gard og grunn, kone og barn på pengespillets alter.

Ja hva så, har jeg noe med hva folk bruker penger på? Egentlig ikke. Jeg er svært lite opptatt av hva andre tjener, og ennå mindre hvordan de bruker pengene sine. Fenomenet spillegalskap gir meg imidlertid noen refleksjoner:

• Ønske om en snarvei til rikdom er ikke av ny dato. Om dette forsøkes oppnådd gjennom pengespill, pyramideselskaper, aksjespekulasjon eller på annen måte er underordnet. Tanken bak må være at folk flest setter likhetstegn mellom rikdom og lykke. All erfaring tilsier at så ikke er tilfelle. Vi kjenner alle eksempler på at den store gevinsten har skapt flere problemer enn den løste.
  
  Fra oldtiden kan vi lese om vismannen Diogenes som bodde i en tønne, og som fikk besøk av keiseren. Den rike keiseren ville hjelpe Diogenes ut av hans fattigdom, hvorpå Diogenes uttrykker sitt ønske slik: ”Flytt deg så sola kan skinne på meg!”. Hvem var rik: keiseren eller Diogenes?
   
• Mange mennesker opplever tilværelsen meningsløs og tom. Mange er derfor på jakt etter noe spennende å fylle livet med. Noen finner denne foran fjernsynets Lottotrekning eller foran spilleautomaten på ”super’n”. Andre trenger et ”adrenalinkikk ” ved å sette både sitt eget og andres liv i fare. Eksempler her er ulike former for ekstremsport, et ”bankbrekk”, halsbrekkende manøver i trafikken m.m. Før var det ofte problemer å få arbeidsuka til å strekke til. Nå har mange problemer med å fylle fritiden med noe meningsfylt/spenningsfylt.
  
   
• Så til det som er mitt hovedanliggende. Jeg synes det er underlig og en god porsjon dobbeltmoral at det tillates reklame for pengespillene på norsk TV, mens øl og tobakksreklame er forbudt. Disse har det til felles at de har blitt et stort samfunnsproblem. Med fare for å bli stemplet som moralist, vil jeg gjennom mine politiske kanaler arbeide for at denne reklamen skal bort. Dette innbefatter også den overfokusering på statspengespillene gjennom ”trekking-underholdningen” til Norsk Tipping på NRK 1.

”Livet er så kipt” synger Trond Viggo Torgersen. Er det virkelig det? Har vi i vår materielle velstand mistet evnen til å glede oss over livet: Gleden ved å se solen stå opp i sør, gleden ved å se småfuglen skrelle sølsikkefrø på fuglebrettet, gleden ved å se gras og blomster vokse og gro. Det mest verdifulle i livet er gratis folkens – gled dere!