Tilhører du en sekt?

ARNE HEIMESTØL

Visste du at du tilhører noe som er i ferd med å bli en sekt?  Hvis du ikke er klar over det, så bør du lese Dagbladet.  Avisa har viet Den norske kirke oppmerksomhet ved årets slutt.  I en lederartikkel skriver bladet følgende:  "Kirkens evne til å lage teologiske kjernespørsmål av perifere emner, er uten grenser. (...)  I det lange løp vil dette påskynde utviklingen fra statskirke til sekt."

Jeg har ikke oversikt over hvor mange som tilhører Den norske kirke i Hedalen.  Men jeg vil anta at over 80% av bygdas befolkning gjør det.

Bokmålsordboka har følgende definisjoner av begrepet sekt:

1. religiøst samfunn som har skilt seg ut fra et større kirkesamfunn
2. fanatisk, sneversynt særgruppe, særlig politisk .

Særlig positivt er ikke dette begrepet, og de færreste ønsker å være i et fellesskap som får et slikt tilnavn.  Statskirken kan altså bli å sammenligne med den skakkjørte pinsemenigheten i Knutby i Sverige - i følge Dagbladet.

Det er flere grunner til at jeg blir opprørt over slike uttalelser.  For det først opplever jeg at man stempler dem som tenker annerledes enn Dagbladet, som spesielt sære.  Når jeg går i kirken og attpåtil tilhører et politisk parti som avisa ikke liker, er jeg naturligvis i tillegg en mørkemann, og det er farlige greier, det!

Etter mitt syn er det ikke særlig fruktbart å møte uenighet med negative karakteristikker av den en er uenig med.  Jeg har ingen problemer med at folk ikke tiltrer alt jeg står for, men jeg reagerer svært negativt når noen i stedet for å diskutere sak, tar person.  Dette er noe av intoleransens vesen.   Jeg håper at samfunnet vårt fremdeles skal ha evne til å leve med meningsforskjeller.  Det har vi gjort i Hedalen i mange år, og det tror jeg vi skal klare å gjøre i fortsettelsen også.

Jeg setter pris på å bli utfordret i saklige diskusjoner.  Det gir meg anledning til å tenke gjennom det jeg står for og til noen ganger å endre oppfatning.  Størst vilje til å justere kurs har jeg nok når jeg føler at noen respekterer meg som person.

Akersgatas medieoffentlige autoriserte meninger vil jeg være på vakt mot.  Jeg er ikke så sikker på at alt avisene prøver å formidle, er til det beste for verken Norge som nasjon eller for oss som lokalsamfunn. Likeså mener jeg vi bør være på vakt mot all medieskapt virkelighet.  Det er nemlig ikke sant alt som har fått trykksvertens lys eller mangel på sådant. ;-)

Korarbeid er etter mitt syn fredsarbeid.  Her kan vi være sammen om en felles interesse, nemlig om å synge.  Det er ikke meningene som forener oss, men et interessefellesskap.  Mange ganger har jeg opplevd å bli bedre kjent med medmennesker gjennom slike fellesskap.  Når vi kjenner hverandre godt, bygger vi ned unødvendige terskler og øker respekten for hverandre.  Det trenger vi både lokalt og nasjonalt.

Ungdomslagets teaterforestillinger er en annen møteplass i Hedalen.  Vi blir rett som det er invitert til å le med hverandre, ikke av hverandre. Og de to siste årene har laget satt opp stykker som må vekke ettertanke hos alle.  Fortsett med dette!

Til helga møtes vi på trettendagsbasar.  Den gode samtalen med kjentfolk og kjæreste(r) vet de aller fleste å verdsette. ;-) Vel møtt lørdag kveld!