Om alder og sånn

KIRSTEN GREAKER HEIMESTØL

Man spør ikke om en dames alder, sa min søster her i vinter. Jeg fylte rundt tall og skulle feire dagen hos henne. Da må man jo ha marsipankake, synes min søster. Hun hadde bestilt hos bakeren i nabobygda og kjørte ens ærend dit for å hente den, for der var de beste marsipankakene i mils omkrets.

Joda, kaka var god den, selv om min søster lager verdens beste iskaker selv. Kaka var vakkert pyntet med "Gratulerer Kirsten" - men altså ikke med alder- og ble sprettet av jubilanten selv i hele selskapets nærvær og foreviget av minst to fotografer.

Her for noen uker siden var jeg igjen i Askim. Jeg tar alltid toget og bussen dit når jeg har ærend alene. Da jeg stod på Narvesenkiosken og skulle kjøpe billett, var det ganske mange som hadde ærend der samtidig med meg.

Den meget unge dama bak disken var synlig stresset, og jeg måtte vente noen minutter før jeg var først i køen. Oslo, sa jeg kort og effektivt. Den unge bak disken så inn i dataskjermen sin. Voksen ? spurte hun like effektivt. Oi, det var mange år siden noen hadde spurt meg om akkurat det!  --Tusen takk for at du spør, men jeg er nok det, sa jeg. Jeg fikk billetten min og hørte at damen bak meg i køen som var mye yngre enn meg, men altså meget synlig voksen, sa: Jeg skal også til Oslo og det er vel best jeg sier voksen jeg også!

Tenk, hun spurte om jeg var voksen, sa jeg til min søster som stod utenfor og ventet. Jasså, sa hun, det får man ta som et kompliment. Ja, det gjorde jeg jo!  På  toget  mot Oslo tenkte jeg videre over episoden. Det er er rart med det: Det å se ti år yngre ut enn man er,  er i grunnen ikke så verst, men å se over tretti år yngre ut... jeg vet ikke helt. Egentlig er jeg ikke så opptatt av at jeg blir eldre, alternativet er i all fall ikke noe særlig.

Da jeg var 16 år, hadde jeg sommerjobb som vaskehjelp på et sykehjem. Jeg hadde delt vakt flere dager, og en gang benyttet jeg pausa midt på dagen til å dra på badetur. Mitt lange hår var vått og bustete, og jeg samlet alt sammen i en strikk oppå hodet da jeg skulle på kveldsvakt. Næh, sa en av de gamle damene da jeg kom inn med kveldsmaten hennes, nå ser du ti år yngre ut!!  Jeg var ikke sikker på om det føltes som et kompliment den gang.

På vei tilbake til Oslo snek det seg snart en litt ubehagelig tanke inn: Det kunne jo tenkes at dama på Narvesenkiosken trodde jeg var honnør...