17. mai 2005

ARNE HEIMESTØL

Det ble vesentlig bedre vær enn de fleste hadde frykta.  Frammøtet var stort, og stemninga god på årets 17. mai-feiring i Hedalen.  Programmet startet med flaggheising klokka 08.00 og fortsatte med gudstjeneste, folketog og samling på Bautahaugen.  Knut Korsæth holdt tale for dagen.

--I dag har vi grunn til å være takknemlige, sa Eiliv Lønningen i sin preken.  Vi kan markere 100 år som egen nasjon, og i år er det 60 år siden siste krig.  På 17. mai trenger vi å feste blikket på det som er positivt og godt i landet vårt. Så må vi også huske på at det er en som er glad i oss og som gjerne vil være sammen med oss, sa Eiliv prest.

Nedenfor gjengir vi talen Knut Korsæth holdt på Bautahaugen, og vi deler samtidig bildeglimt fra dagen.

Kjære tilhørere!

Jeg ble faktisk glad da Elling Fekjær ringte og spurte om jeg kunne tenke meg å komme til Hedalen 17.mai i år. Mine besøk i Hedalen i forbindelse med Småsamfunnsprosjektet og som styremedlem for Bautahaugen har gjort meg rimelig kjent med hva hverdag og fest består av i denne bygda også.
Men det er visselig første gangen jeg får være med på å dele 17. mai med dere!

Jeg regner med at dere har snakket om nasjonaldagen vår både på skolen og hjemme, og har hørt om alt det som forbindes denne spesielle maidagen.
I dag vil jeg derfor ta dere med på en vandring gjennom det som ble vår kjære nasjonalsang, ” Ja, vi elsker dette landet”!

Denne sangen var er et mesterverk, skapt av søskenbarna Bjørnstjerne Bjørnson og Richard Nordraak.
Det var Bjørnson som fikk ideen for 146 år siden,- i 1859-, mens han bodde i Bergen hvor det første utkastet ble skrevet.
Han hadde samme året skrevet en sang han kalte «Fedrelandssang» (Det ligger et land mot den evige sne. . .)
Men det skulle imidlertid gå flere år før han vågde å offentliggjøre den nye sangen han hadde laget! Han rettet og forbedret flere av versene mange ganger og kuttet ut de han ikke var fornøyd med!
Da han følte at han endelig var ferdig, kontaktet han sin fetter Richard Nordraak og spurte om han kunne tenke seg å sette toner til det han hadde skrevet.
Richard ble både overrasket og glad for at han fikk muligheten til å lage tonene til vår nye nasjonalsang.
Det fortelles at da Richard Nordraak begynte å lete seg fram på tangentene, vek ikke Bjørnson en tomme fra klaveret;- dette ville han være med på. Han ville at hver tone skulle forsterke diktet.
Det ble en høytidsstund av de sjeldne da teksten og melodien ble framført på Eidsvoll om formiddagen 17.mai 1864 og på Universitetet i Oslo samme kveld.

Denne spesielle dagen ble husket i lang tid etterpå. For alle dem som fikk oppleve mesterverket, var det en feststund!

Nasjonalromantikken var på topp i 1860-årene;- mange av våre mest kjente kunstverk ble skapt nettopp på denne tiden.
Nasjonalsangen vår kan ikke sies å være særlig romantisk- den er heller et fyrverkeri av ord!

Alle elsker vi jo landet vårt selv om vi til tider har motgang og samfunnsproblemer å stri med.
Om vi er skoleelever, kommunestyremedlemmer, er husmødre, bønder, skogsarbeidere, lærere, postbud, pensjonister eller byråkrater i staten eller i kommunen, alle føler vi noe for landet vårt.
Tiltross for fall i aksjekurser, mangel på institusjonsplasser, trang kommuneøkonomi, sentraliseringsspøkelser og mye annet som vi ikke liker, så er vi likevel glad for at vi kan leve i et fritt land!

Nasjonalsangen slik vi kjenner den i dag, har normalt 7 vers, mens den opprinnelige hadde i alt 8 vers.
Noen husker kanskje fra historiebøkene at Danmark måtte gi fra seg Slesvig- Holstein til Tyskland etter krigen i 1864. Det var i den forbindelse at Bjørnson i sin store skuffelse over manglende samhold i Norden skrev følgende:
”Drevne fram på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu står vi tre brødre sammen,
og skal sådan stå!»

Når vi ikke lenger bruker dette verset, kan det kanskje være for å unngå å kritisere våre naboland.
---
Nå vil jeg ta dere med på en ”vandring” fra vers til vers i våre kjære nasjonalsang som på en fin måte skildrer vår norske historie gjennom over tusen år:

Men først får vi en geografisk beskrivelse i 1. vers:

Dersom en nærmer seg landet vårt fra havet, så stiger det fram, furet og
værbitt, men likevel et land vi føler oss hjemme i.

I vers nr. 2 minnes vi tre kjente begivenheter:

- Harald Hårfagres samling av landet vårt for vel 1200 år siden
- Olav den Helliges innsats
- Kong Sverres kamp mot paven i Rom

I vers nr.3 rykker vi noen hundre år fram i tiden,- til krigene mot svenskene på 1700-tallet.
Da jeg gikk på folkeskolen, var det på mote å synge sangen om Tordenskjold:
”Tordenskjold i sjøen sprang,
kulene omkring ham sang.
Gjennom bø1gen dyp og kold,
svømte Petter Tordenskjold»
og så fortsatte vi på ny og på ny!
Kvinnenes store innsats glemmes heller ikke;- særlig var dette tilfelle i forbindelse med beleiringen av Fredriksten festning i Fredrikshald (nå Halden) og hvor svenskene som forsøkte å trenge seg opp på festningen, ble møtt med oppvarmet innhold av nattbøttene.
Bjørnson minnes disse tapre kvinner på denne måten:
«Kvinner selv sto opp og strede
som de vare menn»

I det fjerde verset har en av landets byer fått en særlig omtale.
«. . .husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald»
At byborgerne tente på byen sin for å unngå å bli hærtatt av svenskene, må ha gjort stort inntrykk på Bjørnson.

I det nest siste verset ser vi at Bjørnson retter takken for at vi vant vår
rett, til vår Herre!
---
Vi har mange høytidsdager i landet vårt.
17.mai er trolig den mest samlende av disse dagene.

Ung og gammel, rik og fattig, radikale og konservative, fargede og hvite går i det samme toget og synger de samme sangene. Vi har derfor mye å gledes over!
At enkelte kaller dette nasjonalisme, får så være!

I en andre deler av verden finner vi fortsatt en annen form for nasjonalisme som fortsatt fører til ufattelige lidelser for store folkegrupper. Folk som har levd fredelig side om side i mange år, ser i dag på hverandre med frykt og fiendskap.
Skal vi bare være tilskuere til denne ondskapen , slik den velter inn i stua fra TV -apparatet?
Enkeltvis kan vi lite gjøre, men vi kan prøve å forstå hva som skjer, vi kan ta imot dem som har kommet unna forfølgerne, og vi kan vise helt alminnelig medmenneskelighet.

Blir vi for nasjonalistiske, vil det etter hvert gå på bekostning av demokratiet og menneskeverdet.
Grunnloven som vi fikk i 1814, var spiren til et moderne demokrati i landet vårt.
Men i takt med samfunnsutviklingen har det politiske systemet blitt endret gjennom menneskers kamp.
Viktige politiske tiltak har begynt med at det ble reagert på urettferdige forhold i samfunnet, for eksempel kampen for stemmerett til alle.

La oss derfor feire var egen nasjonaldag som demokratiets dag og samtidig vise at selvstendighet og eget flagg ikke behøver å rette seg mot andre!
Om få dager skal vi samles igjen her på Bautahaugen for å markere at unionen med Sverige opphørte for 100 år siden.
Vi vil gjerne markere den begivenheten også og ser derfor fram til å møtes igjen!
---
Takk for at dere lyttet og gratulerer med dagen!

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |