t



Publisert:  10.11.06

Marianne Bjørnstads bror, Ola, har gitt tillatelese til at vi bruker dette bildet på Hedalen.no.  Det viser originalversjonen av jomfru Maria.

 

Få madonnaen hjem!

Søndag 6. mars deltok Anne Hilde Flaten Øigarden ved gudstjeneste og menighetsmøte i Hedalen.  På menighetsmøtet kom soknepresten med følgende oppfordring til menighetsrådet:  --Dere bør ikke gå av før dere har fått den gamle madonnaen tilbakeført til Hedalen stavkirke!  Det finnes ikke noe så vakkert å se på som ansiktet til Hedalsmadonnaen -- vel og merke originalen!

--Du får ta drosja og hente dama da, Hans! var det en som repliserte fra salen.

Hedalsmadonnaen og byfrua

Av Edvard Elsrud

Melodi: den gamle skærslippers forårssang

Je satt i Hedal’n, i gamle-kjørka, i åttehundreogfemti år,
je såg dom gamle i vest og skinnbrok, med kniv i beltet og ukjemt hår,
je satt og sørga da svartedauen la heile bygda vår folketom,
je såg at sjølveste bamse Brakar steig inn og rett i mot altret kom.

Je satt i Hedal’n, i gamle-kjørka, i åttehundreogfemti år,
je satt på altret, je satt på veggen, der Hedals-slektene kjem og går,
je såg dom småe, som skulle døypes, og pynta brurer med raude kinn.
je hørte orgelets djupe toner når kvite kister vart børe inn.

Men så ein dag kom ein kon-ser-vator, med lorgenetter og kritthvit snipp.
Han mumla myndig: hei du madonna, du skal til byen en liten tripp!
Vi kunne gi deg et klimamonster, med fukta luft og med tempratur.
Men bønda treng itte slike jenter, og dermed bar det på Oslo-tur.

Men aller verst; der på kjørkeveggen, der kom ei jåle så blank og fin –
med blikket stivt i mot Busukøllen og lepestift omkring truten sin.
Med motorsager og fres og greier, ho har nå liksom fått samre stakk,
men verken sjel eller tradisjoner, ho har i Mazda-metallic-lakk.

Det er så godt der i Hedals-kjørka, med sus frå elva og Fledde-fjell.
og oppi lia, mot Tjuvestykkjy, syng trost og lerke til seint på kveld.
Om flukt frå landsbygda syng dom alle, og nokkon meiner det også me`:
Send ho til byen, hent meg til Hedal’n, så kan je atter få sjelefred!

Ja, je vil heimatt, til gamle Hedal’n, til kjørka der som je hører te`.
I byen her er det bare leven, og alle roper så fælt på me.
Å, kjære presten, å kjære klukker’n, og kjørkeverga, ja alle tre;
send Hans med drosja på raude flekken; metallic-frua ho tek han med!


Nettsideansvar: Arne Heimestøl |