Høstfarvel til fjellet

KARI HALLDIS BRENDEN

Når høsten har tatt grepet i fjellet og feier ubarmhjertig over landskapet, er det ingen vei tilbake. Årstidene går sin gang, og vi kan bare være tilskuere til det som skjer. Vi husker med vemod landskapet fra i sommer, den varme eimen fra lyng og mose og den klare lufta fylt av behagelig sommervarme.

Men nå er tida inne til å ta den siste sjekk og kontroll med hytter og buer før vinteren setter inn. Vinduer og dører sikres etter alle kunstens regler så de ikke skal fyke opp når vinterstormene begynner å rase. Været er ubønnhørlig her oppe om vinteren, noe de værbitte og grå tømmerhusa vitner om.
Det låses også for at farende fant ikke skal kunne komme seg inn å ta seg til rette.

Det er alltid med vemod jeg tar denne siste turen på setra om høsten. Landskapet er brungrått og ødslig. Fjellbjørka strekker de kronglete og nakne greinene i været.

Ett og annet brunt lauvblad klamrer seg fortsatt fast, men skjelver utrygt ved det minste vindpust. Seterhusa ser ut som om de kryper sammen i sin forlatthet og for å stå i mot det som måtte komme av uvær.

En tidlig høstdag for noen år tilbake var jeg på et siste besøk på setra før vinteren. Den gangen hadde jeg også denne vemodsfølelsen. Om kvelden, etter at jeg var kommet hjem, ble jeg inspirert til å skrive følgende dikt til den gamle seterbua:

Du gamle seterbu –
kva gøymer du av løyndom, tru?
I alle år det tause vitnet du har vore
til gråt og latter her i denne bu,
til sorg og glede om kvarandre –
til ungdomskraft, men og til sliten kropp.

Med handa stryk eg over ru og sprukne stokkar.
Eg legg nasen inntil –
dreg inn velkjend lukt av elde og av tre.
Brått eg kjenner: Eg er og ein del av soga som du gøymer;
Det gjev tryggleik i ei heller kulsleg verd.

Du står så trygt
slik du har gjort frå gamal tid.
Her står du og den dag
eg tek mitt siste sukk i dette liv.
Eg snur meg når eg går i frå deg -
ser attende:

Eit vindpust sveiper over tak
av torv og strå, lyng og bleike blomar.
I vemod vinker dei, men minner meg om håp om nye somrar.
Vev vidare, du kjære seterbu – på soga di,
men lat meg vere ein av trådane frå denne tid!

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |