Borte bra - hjemme best!

TEKST:  GUNVOR HEIENE
FOTO:  ARNE G. PERLESTENBAKKEN

En stor lastebil fraktet den berømte Hedalsmadonnaen hjem. Bilen sto på kirkevangen da vi kom. Altertavla (krusifikset og Mariaskapet) og madonnakopien var pakket i spesialbygde kasser og lagt inn i bilen for å fraktes til Oslo. Utenfor kirka var journalister og fotografer ute etter å finne ut hva hedølingene syntes om å få madonnaen hjem igjen. 

Inne i kirka var det mye folk som hadde møtt fram for å være med på markeringa av hjemkomsten. Men framme i kirka så det fryktelig trist ut. Det eneste som ”pryder” veggen fremst i kirka, er et grovt kobberrør fra golv til tak. Men på hylla til venstre lengst framme i den tømra delen av kirka, står madonnaen med Jesusbarnet.  

Markeringa begynte med klokkeringing etterfulgt av glad musikk av Guri Amundsplass på orgel og Hermann Nordby på trompet. Dermed var feststemninga på plass. Formann i menighetsrådet, Svein Breen, ønsket velkommen og takket de som har bidratt til at madonnaen kom hjem. Og menigheten sang en salme hvor første vers lyder slik: ”Alle kilder bryter frem i glede når Maria synger om sin Herre, og hun bøyer seg i tro og tillit. Du være lovet, Kristus.” 

Riksantikvar Nils Marstein foretok den formelle overrekkelsen av madonnaen tilbake til Hedalen kirke ved et håndslag med Svein Breen. Marstein fortalte at da det ble installert elektriske ovner i kirka i 1957, fikk vi det varmere og bedre i kirkebenkene, men det ble en stor påkjenning for madonnaen. Derfor måtte den tas inn til Oslo. Den var inne til restaurering både i 1970 og i 1980.

Men da ble de alvorlig bekymret over hvor fort forfallet gikk, og det var viktig å få den inn til Oslo hvor den har kunne sikres mot videre forfall. Det har gått lang tid, men nå er Riksantikvaren glad for å kunne holde løftet om at den skulle tilbakeføres til Hedalen kirke der den hører hjemme.

Og han sa at Tone Olstad fra Kulturhistorisk museum (tidl. Oldsaksamlingen) er glad for å få tilbake kopien som viser hvordan Hedalsmadonnaen så ut da den var ny. ”Den egentlige madonnaen er nå friskmeldt”, sa han. 

Etter overrekkelsen leste vikarprest Tore Samuelsen Marias lovsang. 

Malerikonservator/forsker Mille Stein fra NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforskning) holdt et foredrag hun kalte: ”Borte bra – hjemme best.” Hun uttrykte også glede over at madonnaen nå er kommet hjem. Hun fortalte at da madonnaen var inne til konservering første gang, hadde den stått urørt av både bygdemalere og konservatorer siden middelalderen.

Men den hadde store skader. Og klimaet i kirka var skadeårsaken. Den elektriske fyringa førte til at treet tørka inn, så malinga fikk ikke plass på skulpturen og begynte å falle av. Den ble konservert i 1970, men allerede 10 år etterpå, måtte den inn igjen. På de ti åra hadde ca. 17,5 cm2 middelaldermaling gått tapt. I 1986 ble det inngått en avtale mellom Riksantikvaren, Oldsaksamlingen og Hedalen menighetsråd om at madonnaen skulle stå på museum i Oslo i 15 år.

Det var Svein Vik på Historisk museum som ledet forskningsprosjektet som resulterte i kopien som Hedalen menighet fikk i 1990. Kopien ga oss ny kunnskap om middelalder-kunstnernes arbeidsmetoder og materialer. Den var belagt med ”ekte juksegull”, dvs. sølvplater med gul lasur på. Hun viste bilde av hvordan madonnaen i katolsk tid var plassert i Mariaskapet med kirkemodellen på toppen.  

Stein stilte likevel et spørsmålstegn ved om ”Borte bra – hjemme best” er riktig. ”Det er nok best på museum, men det er her den hører til,” sa hun. Hun berømmet kirketjener Herman Sukke for å ha fulgt opp de råd han fikk fra Riksantikvarens folk. ”Han blir nok satt under et krysspress mellom det å ha det godt og varmt for menigheten og det å ha et klima som er godt for middelalderkunstverkene i kirka. Jeg håper kirketjeneren blir møtt med forståelse for at han også må ta hensyn til klimaet,” sa hun. 

Krusifikset og Maria-skapet som nå er sendt til Oslo, skal først undersøkes grundig. Det er mye løs maling som må fastlegges og sikres. Maria-skapet ble overmalt med rosemaling på 1700-tallet, men det finnes ekte middelaldermaling under. Nå skal man finne ut mest mulig om hvordan det så ut både i form og farge da det var nytt. Og man skal finne ut om det lille relieffet (”apostelfigur” som er montert på ei lita plate på veggen) stod på korsfoten eller i Maria-skapet.  

Tore Samuelsen holdt en kort andakt der han begynte med å si at begrepet ”klimaflyktning” på sørligere breddegrader har fått et nytt innhold i dag. ”Maria er et symbol på fellesskapet i kirka,” sa han. 

Til avslutning inne i kirka sang Hedalen sangkor Vitae lux av Frode Alnæs før Svein Breen takka alle som hadde medvirket til markeringa. 

Tilreisende og ansatte i kirka var innbudt til servering i Preststugu etterpå. Samlingen ble ledet av Anette Hougsrud som er leder i Sør-Aurdal kirkelige fellesråd. Edvard Elsruds vise ”Hedalsmadonnaen og byfrua” ble sunget til stor munterhet for fagfolkene fra Oslo. Fungerende prost i Valdres, Frede Fjågesund, kom med en hilsen. Tidligere kirkeverge i Sør-Aurdal, Gunvor Heiene, fortalte om fyringsprosjektet som har foregått i kirka de siste åra og sendte en hilsen til Brita Nyquist hos Riksantikvaren som har vært en pådriver i dette. Og Anne Hilde Øigarden bar også fram en hilsen i anledning dagen.

Nettsideansvar: |  Arne Heimestøl |