 |
Kommentaren |
|
Ved et veiskille
MARIANNE BJØRNSTAD
Ja, ja så har tiden kommet da vi står ved nok ett veiskille. Begge
unga har hjemmefra reist for å realisere noen av sine drømmer og planer
for framtiden. En til Hønefoss som lærling i bilmekfaget og en til
Gjøvik for å gå musikklinje. Har visst lenge at dagen ville komme, men
det var så uendelig lenge til………..Først skulle begge gjennom barnehagetida, med Kari, Anne Marie, Kjellfrid og Kari.
Et sted hvor de fikk lære mye, om skog, fjell og dyreliv, om fisk, rumpetroll og dyrene på gården. Tenk alle de mange fine turene de fikk være med på. Både i nærmiljøet og lengre turer som til Villa Fridheim, Blåfargeverket og Hadeland Glassverk, hvor de fikk blåse sine egne glass.
Siden ble det førskole med ”Veslemøy”. Her var det litt mer alvor, man skulle sitte mer stille, lære litt om det å høre etter, ta med beskjeder hjem osv. Nyttige ting å lære seg.
Så kom første skoledag for eldstemann, Inger Hanne ble hans ”nye forbilde”. Han trivdes på skolen fra dag en. Minsten gikk fortsatt i barnehagen, og hadde stor glede av å dele storebrors nye erfaringer og utfordringer.
Men tiden går fort, og plutselig var det minsten som skulle starte, ikke i første, men andre klasse. De var visst veldig flinke, de som ble født i 1990…Her var det Bjørg Elisabeth som tok imot.
Alt var fryd og gammen, og ”flytte hjemmefra spøkelset” lå i dvale, lik Vassfarbjørna, i mange, mange år.
Det var mye som skulle læres, ting som skulle oppleves i årene som fulgte.
Her kunne jeg ramse opp alle fagene, men det skal jeg ikke gjøre. Jeg vil mye heller berømme Hedalen barne – og ungdomsskole for dens utrolig kreative evne til å gi våre håpefulle små og store barn utfordringer og opplevelser i form av igjen utflukter og turer av ymse slag.
Flotte turer i vårt fantastiske nærmiljø i all slags vær. Det var overnattingsturer i Vassfaret, leirskole til Knattholmen, sågar veisperring med buss, for å fakke tyver i Sandefjord.
Skiturer på fjellet, gåturer på barmark osv.
Men så, før vi aner det, våkner spøkelset fra dvalen… Siste skoledag for
minstemann er ett faktum. Medelever, lærere og foreldre har laget en fantastisk kveld for avgangsklassen i år også, som de alltid har gjort, og som det har vært en del av ”vår oppgave” i årene før.
Dette føltes som ett stort ”Punktum”, så definitivt. Følelsen av at tiden med unger på skole i Hedalen raser forbi netthinna som en filmsnutt kommer mens jeg sitter og nyter den gode maten, fine underholdning, morsomme sanger og gode taler. Så er kvelden over, alle får lykkeønskninger med på vegen videre i gjennom livet.
Til slutt vil jeg få takke alt personell, fra renholdspersoner og vaktmester, lærere, rektorer og kontorpersonell ved Hedalen Barne- og ungdomsskole for en fantastisk tid. Ikke det at det aldri har vært ”skjær i sjøen”, men det har vært KJENT, TRYGT og GODT.
Vil også tilslutt gjerne få ønske alle som nå skal ut i verden LYKKE TIL i framtida, måtte dere alle nå de mål dere har satt. Og mine ønsker er at dere får ett godt liv og mange, mange gode år.
Med vennlig hilsen
Marianne