|
Jeg
røper neppe noen hemmelighet om jeg forteller at jeg er veldig glad i
Ole Brumm. Det samme gjelder for så vidt for vennene hans, men
enkelte av deres utsagn kan jeg likevel , som gammel norsklærer, styre
min begeistring for.
Se bare på dette utsagnet fra kaninen
Snurre Sprett: ” . .man kan ikke annet enn å respektere enhver som kan
stave Tirsdag, selv om han ikke staver det riktig.”
( Nå ja! Det kommer mer.) ”Men staving er nå ikke alt. Det finnes dager
da det å kunne stave tirsdag ikke betyr noen verdens ting.” (Hørt på
maken?!)
.
Vi nærmer oss jul, med alt hva den innebærer for hver enkelt av oss. For
meg er julas mest sentrale budskap nedfelt i disse ordene fra evangeliet
etter Johannes:
” Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Og Ordet ble menneske og tok
bolig iblant oss.”
Til alle tider har mennesker diskutert hvordan ord skal tolkes, og den
som ikke tolker ordene rett, stilles utenfor.
”Ordet var Gud.” Hvorfor var det da nødvendig å la Ordet bli menneske?
Stilt overfor Underet blir alle svar umulige og bare spørsmålene står
tilbake: Ingen er mer vergeløs og avhengig av andre enn et nyfødt barn.
Lå Den Allmektiges eneste mulighet til å utrette det han ville utrette,
i dette å gjøre seg totalt avhengig av mennesker?
”Jeg er et menneske, for jeg har sett storheten i det å være så uendelig
liten,” sier Hans Børli.
Så uendelig lite, så uendelig stort - er mennesket. Likevel synes
frykten for å stave og lese ”tirsdag” feil, av og til sterkere enn
frykten for å krenke en gruppe mennesker og deres rett til kjærligheten.
”La gremmelse vike fra ditt hjerte”, står det skrevet i Predikerens bok,
og man burde vel tenke som jærbuen da han ble bedt t om han kunne nevne
en vis mann i Bibelen: ”Han va ’kje tåbelege han Salomo.”
Skriftens ord er noen ganger vanskelige å følge. Predikeren til tross.
Jeg har ganske lenge, og ikke minst i den senere tid, latt meg gremmes
ganske ettertrykkelig av enkelte massemedier og deres helt spesielle
evne til å dra fram det som er, eller muligens måtte være,
klanderverdig. Nå ja, media er vel som grisen. De eter det de får.
For ikke så lenge siden forlystet NRK- fjernsynet sine seere med et
program hvor man hengte ut Norges tre dårligste bedrifter hva service
angår. Lista over tilsvarende nyhetsformidling kan gjøres mye, mye
lengre, men jeg lar det ligge. Jeg bare spør: Hva skal all denne
uthenginga og elendighetsfokuseringa tjene til? I all rettferdighets
navn må det sies at NRK også kåret landets beste servicebedrift: ”Arcus”,
eller Vinmonopolet, som det het i gamle dager.
Vi vender tilbake til predikeren Salomo: ”Lyset er liflig, og det er
godt for øynene å få se solen.”
Sola snur i disse dager, og takk for det! Fra vintersolverv til nyttår
øker dagens lengde med seks minutter.
”Jeg har en drøm,” sa Martin Luther King. Den kjempet han for gjennom
mesteparten av sitt korte liv, og den førte ham i døden. .
Jeg for min del har bare et stakkars lite nyttårsønske. Måtte ett eller
flere media, gjerne riksdekkende, oppdage at ”Mulighetenes dal” aldeles
ikke knuges av frykt, men at her tvert imot finnes en stor porsjon
positiv evne og vilje til å bygge ei framtid i fellesskap.
God jul, og Godt Nytt År – alle sammen! |