Jeg er rimelig sikker på at jeg, Vegard og Fabian i dag, førstedag jul, har vært pionerer. Med fjellsko og rupesekk ruslet vi av gårde mot den stupbratte Fønnevegen som går langs Saubekken, og opp på Bruskerudfjellet.
 

 

Noe usikre var vi på hvor mye snø det var oppe i lia, og om det hadde kjøvd så mye at det var risikabelt å gå uten brodder. Nedlies var det noe isete, men inne i skogen var det utmerket skofeste.  Øverst mot snaufjellet var det en del snø, varierende fra 5 til 50 cm, i ”fønner” som seg hør og bør, og heller slitsom å vasse i.
 

 

Berga i dalsida var dekt med tykk is, ”kjøvd te kjøslesvell som vi si her borti vestgarda”. Men opp kom vi, mjå i beina, men fornøyde med oss sjøl.

 

Sjelden og aldri er det nærmest snøfritt ved juletider, i alle fall ikke i 1000 meters høyde.  I fjor var det så mye snø at vegen måtte brøytes og kjøres til, for å få arrangert kjelkeaking i Vestromskogen.
 

 

Hvorfor denne formen for heller slitsom aktivitet? Vi kunne si at ”vi er da naturmennesker”, men sannheten er at vi hadde litt dårlig samvittighet etter ribba og møltekremen i går kveld.

God jul til alle!