Hedalen – Mulighetenes dal

HENNING NORDBY

Dyktighet, innsats, en strategi tilpasset tiden og litt flaks skal til for å danne et levedyktig lokalsamfunn i Hedalen. En forutsetning er å skape arbeidsplasser utenfor det offentlige. Hvem tar ansvar og hva skal man gjøre?

”Utkant Norge” trues med avbefolkning

Staten har ikke råd til å tilby kommunale tjenester på 433 steder i Norge. Tilleggsbevilgninger virker smertestillende men løser ikke den langsiktige hodepinen. Sammenslåing av kommuner er rasjonell tenking med bred politisk tilslutning, men det betyr at lokale arbeidsplasser forsvinner og fører til at andre tjenester reduseres. Det offentlige beskjeftiger i dag 70% av alle lønnsmottakere her i landet. I tillegg er 1,3 mio trygdet hvorav ca 500 000 er uføre. Den offentlige sektor er over dobbelt så stor som andre vestlige land. Norge kan ikke leve av ”verdiskapningen” i den offentlige sektor. Uten inntektene fra olje og gass må man restrukturere norsk økonomi.

Norsk industri har mistet hundretusener av arbeidsplasser de siste årene til land med lavere lønnsnivå og til EU. Norge eksporterer de fleste råvarene og importerer foredlede produkter i likhet med andre oljeproduserende land og de fleste u-land. Vi går glipp av verdiskapning og i tillegg mister vi kompetanse som kan brukes til å skape framtidige arbeidsplasser.

Et eksempel er norsk lakseproduksjon som skapte arbeidsplasser langs kysten. Norsk lakseindustri, med støtte fra det offentlige, tok kostnadene ved å starte næringen som nå er flyttet til Skottland og Irland for å forsyne EU, Canada og Chile for Amerika og nå står kampen med russerne som plutselig har funnet store mengder metall i norsk laks.

Dersom offentlig sektor skal bli redusert til et forsvarlig nivå vil dette involvere smertelige restrukturerings prosesser. Skattediskusjonen fokuseres på ”forflytting” av skattebyrdene i stedet for reduksjon av offentlige utgifter. Vi er et fordelingssamfunn på godt og vondt. Alle problemer skal løses ved at man tar fra ene siden og gir til den andre.

Politikerne lover at alle skal ha mer uten at verdiskapningen økes. Så lenge oljepengene renner inn er dette et politisk tema som ingen ønsker å angripe. Vi investerer i et oljefond, som igjen stimulerer industriell utvikling i utlandet, fordi at bruken av pengene i Norge ville overopphete norsk økonomi. Forutsetningen for å bruke fondet her i landet er altså at vi skal bli enda mer økonomisk udugelige eller i stedet, norske politikere planlegger at vi skal pensjoneres i Spania. Kanskje Norge på sikt hadde vært best tjent med å gi bort alle oljemilliardene til bekjempelse av fattigdom vel og merke utenfor Norge for det har vi ikke råd til med denne logikken.

Vi må skaffe oss kompetanse og kunne konkurrere med europeisk produksjons kostnader for at vi skal kunne gjenskape arbeidsplasser i Norge. Vi må enten senke kostnadene eller øke produktiviteten, noe som vil stille store krav til den nye regjeringen særlig om de samtidig skal tilfredstille samarbeidpartneren LO. Statelig organisert sysselsetting er politisk nødvendig for å kompensere for tapte arbeidsplasser i den private sektor.

Et godt eksempel på dette er diverse bomringer hvor 50% av inntekten går til å drifte bomringene. Kanskje det største potensialet for å skape arbeidsplasser i ”utkant Norge” er turisme. Kostnadsnivået er den største utfordringen. Mange nordmenn velger selv å feriere utenlands og det første man hører i utlandet er hvor dyrt det er i Norge. Norge er internasjonalt anerkjent for sin storslåtte natur.

Mange europeere bruker bobiler for å se fjorder og fjell og kjører gjennom Sverige for å se midnattssolen, noe som reduserer inntektspotensialet fra denne turismen til salg på bensinstasjonene og postkort. Vi må konkurrere med ”EU priser” for å kunne bli et attraktivt turistmål. Vi må ha større fleksibilitet og revurdere alle skatter og avgifter som bidrar til å skremme turister vekk fra Norge. I tillegg trenger vi å bygge kompetanse og sikre langsiktige satsning. For eksempel kunne man gi 10 års skattefritak til bedrifter som etableres og skaper arbeidsplasser i distriktene.

Hva bør prioriteres i Hedalen?

1) Vi må få flere folk til å besøke Hedalen og eventuelt på gjennomreise på vegen Nes- Nes. Dette ville danne grunnlaget for etablering av service tilbud og nye arbeidsplasser.

2) Vi må gjøre det interessant å besøke Hedalen. Kan vi lage en unik attraksjon som slår an på nasjonalt nivå? Helst trenger vi en ”markedsbærer” som gjør bygda og navnet kjent. Kan vi skape unike jakt-, fiske- og friluftstilbud?

3) På det lokale så vel som det nasjonale nivå ser vi kampen om å tilrive seg offentlige arbeidsplasser. Hedalen må skape varige arbeidsplasser utenom det offentlige. Vi trenger politiske talerør som kan påvirke og skape distriktsvennlig politikk.

Ressurser

Mye avhenge av vår egen evne til å skape initiativ og gjennomføre disse. Dyktige folk må ta ansvar og lede utviklingen. Disse finnes i Hedalen, men vi må også utnytte de ressurser som eksisterer for å støtte slike initiativ.

Vi trenger en troverdig interesseorganisasjon som har bred støtte blant alle folk i bygda. Vi må mobilisere lokale politikere og turistnæringen. Vi bør søke ressurser blant hytteeierne i Hedalen. Vi må skape et unikt produkt som kan markedsføre bygda. Det har liten hensikt å kopiere attraksjoner som finnes i nærliggende områder.

Forøvrig ønsker jeg alle et riktig godt nytt år!