|
|
Å være medmenneske
Tekst: Sigrid Haugen
Foto: Arne G. Perlestenbakken
Lørdag var det 13. dagsbasar i Hedalen. Arrangementet var som
vanlig svært godt besøkt. Det kom inn vel 30 000 kroner. Arne G.
Perlestenbakken viste flotte lysbilder, og Øyvind Sanden hadde ord for
dagen over temaet "å være medmenneske".
Å være medmenneske er å bety noe, å være noe for
et annet menneske.
Det kan begrunnes på ulike måter:
- Som en grunnverdi i vår kristne kultur
- Økologisk, at alt henger sammen med alt, og ”alle henger
sammen med alle”
- Det har nytteverdi. Vi får ei hand tilbake når vi
trenger det sjøl
|
Øyvind Sanden driver begravelsesbyrå på
Fagernes, og har bodd i Valdres i 8 år. Gjennom disse åra er det
mange som har møtt han i noen av livets tyngst stunder. Gjennom
utøvelsen av sitt yrke viser han at også er et varmt medmenneske
i praksis. |
Samfunnet blir kaldt og ensomt hvis vi vinker farvel til
medmenneskeligheten.
Hadde vi mer omsorg for hverandre før? Vi skal være forsiktige med å
idyllisere fortida.
Massemediene har skapt en revolusjon. Vi kan i dag lett være nærmere et
menneske på andre sida av kloden enn vår egen nabo.
Hovedtyngden av Sandens tale handlet om å være medmenneske ansikt til
ansikt, ”fra småprat til krisehjelp”.
Småprat (smalltalk) er vi nordmenn dårlige på, ifølge undersøkelser. Men
nettopp denne tilsynelatende verdiløse småpraten som vi fyller tida med,
for eksempel i timen før underholdningen starta i kveld, er verdifull
for ei bygd, et samfunn.
”Du er så god til å få oss andre til å føle oss verdifulle”, er den
fineste kompliment jeg har hørt om en annen.
Det gode medmenneske er et menneske som har lært seg å ha dyp respekt
for andre, uansett hvor forskjellige vi er, uansett hvor forskjellige
verdier vi har.
Vi skal hjelpe, støtte, lytte, være der, men aldri ta ansvaret fra et
annet menneske.
Et hvert menneske har en ”nærhetssirkel”, som andre ikke skal krysse
uten å være invitert inn.
Respekt handler også om å kunne lytte. Du skal ikke overta fortellingen
til den andre.
Sjenanse kan hindre oss i å ta kontakt med mennesker, vi er redd for
ikke å strekke til. Dette kan dessverre lett misforstås som at vi ikke
bryr oss om vedkommende.
Det er forskjell på bry seg og bry seg om.
Sanden avslutta med et dikt av
Gudrun Lid Sæther: ”Ikkje dytt, eg må få
gå trappa sjøl…”
Maria har oversikten
|
Pilkast |
Tombolaen er like populær som for 50 år siden |
Småprat rundt bordet |
Mer småprat |
Styret i Hedalen helselag |
Trekning |
Hvem har vunnet tur med Valdresekspressen? |
|